MARKERINGSBEHOV: USAs president Donald Trump
MARKERINGSBEHOV: USAs president Donald TrumpVis mer

USAs UTENRIKSPOLITIKK

Trump skaper atlantisk splittelse

President Trumps personlige markeringsbehov er åpenbart overordnet alle andre interesser.

Meninger

Først mente ekspertene at han ikke kunne velges. Og da han likevel ble valgt, sa de at han kunne temmes. Begge deler har vist seg ikke å stemme. USAs president Donald Trump er ikke blitt mykere, mer moderat eller mer realistisk. Tvert imot har han gradvis blitt enda mer seg selv. De politiske institusjonene, domstolene eller politiets etterforskning har på ingen måte naglet ham fast. Trump holder fast på prinsippet han ble innprentet tidlig i sin karriere som eiendomsspekulant: Gå alltid til angrep, ikke vis svakhet. Utnytt dine muskler og ressurser til å presse motstanderen i kne.

Virkningene av Donald Trumps utfordrende politiske stil og mål («America first») er tydeligst i internasjonale spørsmål. Hans meget offentlige karakteristikker av andre lands ledere og landene de styrer, er uten sidestykke i moderne politisk historie. Viktigere er likevel at Trump bevisst river opp internasjonalt samarbeid og avtaler som ligger til grunn både for USAs lederrolle og internasjonal handel og politisk samkvem. Ikke minst er han i ferd med å ødelegge forholdet til USAs allierte, både i Europa og resten av verden. Presidentens personlige markeringsbehov er åpenbart overordnet alle andre interesser.

Lista over Trumps splittende politikk er lang og rik på fornærmelser. Han har tatt USA ut av den internasjonale klimaavtalen, det er innledet handelskrig både med Kina og Europa, han har forkastet en to stat-løsning i Midtøsten og flyttet USAs ambassade til Jerusalem. USA har ensidig trådt ut av atomavtalen med Iran og han har avlyst forhandlingene om atomnedrustning med Nord-Koreas leder. Hans selvbevisste krav om opprustning i NATO-landene har hatt karakter av en ordre.

Til sammen er dette i ferd med å skape en tillitskrise mellom USA og landets allierte. Tysklands forbundskansler Angela Merkel har ved flere anledninger uttalt at Europa i større grad selv må ta vare på sin sikkerhet. Etter bruddet med Iran-avtalen er tonen blant europeiske politiske ledere gradvis blitt sterkere og skarpere. Når den likevel ikke er hardere, skyldes at Europa er for svakt til å stå på egne bein når det gjelder forsvar og sikkerhet.

Det gjelder i særlig grad Norge. Vårt eget forsvar er veikt og vi er totalt avhengige av alliert hjelp i en konfliktsituasjon. Samtidig er vi som et lite land med en åpen økonomi like avhengig av en stabil og forutsigbar internasjonal rettsorden. Dette paradokset må stå sentralt i en ny debatt om norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk.