TAKKETUR: Torsdag var Donald Trump i Ohio for å takke velgerne for seieren. Men så langt har han ikke holdt hva han har lovet. (AP Photo/John Minchillo)
TAKKETUR: Torsdag var Donald Trump i Ohio for å takke velgerne for seieren. Men så langt har han ikke holdt hva han har lovet. (AP Photo/John Minchillo)Vis mer

Diplomatrix med Donald

Trump skulle rense Washington og trekke USA ut av konflikter

I stedet hyrer inn pengefolk fra Wall Street og hauken «Mad Dog». Innimellom skaper han diplomatisk krise med Kina. En helt vanlig uke i Trump Tower.

Kommentar

En av de mest seiglivete mytene om Washington er at byen er bygget på en sump. Det er en altfor god metafor for maktelitens sleipe økosystem til å gi slipp på. Du ser for deg giftige reptiler som snoker seg rundt Capitol Hill og helt inn i Det hvite hus.

Donald Trump brukte det som slagord i valgkampen: «Drain the swamp». Han lovet å rense hovedstaden for korrupte politikere, lobbyister og finansfolk. Det viste seg å være enda et løfte som ikke var ment å tas bokstavelig. Tvert om har Trump hentet inn folk som stortrives i råtne omgivelser. Hans to fremste økonomiske rådgivere har bakgrunn nettopp fra Wall Street og har tjent seg søkkrike i ren Gordon Gekko-stil, blant annet på spekulative oppkjøp under finans- og boligkrisa.

Smart, som Trump sier om å utnytte systemet. Han blir en president som vet å belønne sine privilegerte støttespillere med mer enn symbolske ambassadørposter. Men velgere som mistet huset sitt på grunn av den nye finansministeren, er ikke like fornøyde.

Da Steve Mnuchin ble spurt om hvorfor han støttet Donald Trumps valgkamp, svarte han, vent og se når Trump vinner. Hollywood-investoren med bakgrunn fra Goldman Sachs, satset på Trump da risikoen ennå var stor. Han benektet at det skyldtes noe som helst samfunnsengasjement, og det ble han trodd på. Denne uka ga satsingen en uventet gevinst. Han ble utpekt til finansminister.

Den nye handelsministeren, Wilbur Ross (79), er flere ganger rikere enn hele George W Bush-administrasjonen, som ble kritisert for å være en gjeng med bortskjemte rikinger. Han har tjent sine mange milliarder på såkalte «leveraged buyouts» i bransjer som trives bak handelsbarrierer og tollmurer. Han støtter derfor helhjertet Trumps proteksjonistiske linje og kritikk av handelsavtaler.

Hans nestsjef er eieren av baseballaget Chicago Cubs. Det har alltid vært Trumps drøm å eie et idrettslag, det gjeveste sportstrofeet som kan kjøpes for penger. Dessuten er Cubs årets nest største vinner. Laget vant overraskende world series for første gang på 108 år midt i innspurten av valgkampen. En av deres største fans var Hillary Clinton, som er oppvokst i Chicago.

Den nye utdanningsministeren, Betsy DeVos, har ikke tjent sine milliarder selv, men giftet seg med en arving. Hun er kjent som en ivrig forkjemper for friskoler og har selv aldri vært i nærheten av en offentlig skole. Disse skal redde den amerikanske arbeiderklassen fra eliten i Washington og fra Wall Streets grådighet. Det er et bedrag uten like.

Trumps valg av forsvarsminister er heller ikke i tråd med løfter i valgkampen. Han kritiserte Hillary for å ha blandet USA inn i for mange konflikter og sa at han ville føre en mer isolasjonistisk linje. General James «Mad Dog» Mattis er ikke akkurat en fredsdue. Han fikk angivelig fyken av Barack Obama for å være for haukete og egenrådig, særlig overfor Iran.

«Vær høflig, opptre profesjonelt, men vær forberedt på å måtte drepe alle du møter,» er en av hans mange sitatvennlige uttalelser som vel Trump har sans for. Bortsett fra dette med høflig og profesjonelt. Generalen skal likevel ha takk for å ha overbevist Trump om at tortur ikke lønner seg. Gi meg en pakke røyk og en sixpack øl, så skal jeg oppnå bedre resultater, har Trump fortalt at han sa.

Trump lytter ellers ikke så ofte til råd. Han ringer for tida rundt til statsoverhoder fra Trump Tower uten å la seg briefe av amerikansk utenriks- og sikkerhetstjeneste først. Noen av blemmene som følge av en slik latskap er alvorlig, som da han trampet ut i konflikten mellom India og Pakistan, uten den fjerneste anelse om hva som er USAs posisjon. Andre er mer komiske som da han tidligere i uka sa til Storbritannias statsminister Theresa May at hun måtte si fra neste gang hun var i USA, så kunne de treffes. Den britiske statsministeren kommer ikke på besøk uten en offisiell invitasjon.

Men den største skandalen skjedde fredag formiddag amerikansk tid. Da snakket Trump med Taiwans president Tsai Ing-wen. Trump er dermed den første presidenten (eller kommende presidenten) som har har snakket med en leder fra Taiwan siden 1979 da USA brøt alle diplomatiske bånd med Taiwan som ledd i anerkjennelsen av Kina.

Det er uklart om Trump brøt med amerikansk utenrikspolitikk med overlegg, eller om han rett og slett ikke forsto alvoret i det han gjorde. Han twitret seinere at det var Taiwans president som hadde ringt ham for å gratulere ham med valget.

Kineserne ringte kort tid etter Det hvite hus for å spørre Obama-administrasjonen hva som foregikk, og om det hadde skjedd et linjeskift de ikke var klar over.

Snart tre uker etter valget virker det håpefullt å tro at Trump noensinne vil opptre mer presidentaktig enn det vi ser akkurat nå. Men Trumps uortodokse tilnærming må ikke forveksles med uortodoks politikk. Tvert om kan republikanerne håpe på politikk rett fra læreboka når det gjelder skatt, deregulering, kutt i velferd, angrep på klimatiltak, på rettigheter som abort og helsetilbud, på personvern og rettssikkerhet.

Trump virker ikke synlig opptatt av politikk annet enn som et middel. Derfor kan han så uanfektet skifte mening ustoppelig. Når Trump reiser til Ohio for å takke arbeiderklassen for seieren, belønner han dem ikke med en plass ved bordet. De plassene var for lengst reservert for det vanlige laget.

Det er bare en ny sump i Washington.