Korea-diplomatiet

Trump som geni eller taper

Donald Trumps spill om Nord-Korea er så høyt at han enten vil bli erklært for et geni, eller stå fram som en taper, skriver Morten Strand.

PÅ BESØK: Donald Trump blir USAs første president som krysser grensa over til Nord-Korea. Video: CNN Vis mer
Kommentar

Et lite skritt for meg, men et stort skritt for menneskeheten. Sånn vil Donald Trump selge søndagens møte med den nord-koreanske diktatoren Kim Jong-un, og de få skrittene han tok inn i Nord-Korea. Trump hadde i egne øyne «skapt historie» med å bli med Kim noen symbolske skritt inn i diktatorens rike.

I virkeligheten var det veldig lite som ble skapt. For i virkeligheten er Trump tilbake til der han var før det første toppmøtet mellom de to i Singapore i juni i fjor, nemlig der at USA og Nord-Korea nå igjen skal snakke sammen på embetsnivå. Det er fortsatt ingen realistisk vei til Trumps mål, nemlig fjerning av alle Nord-Koreas kjernefysiske våpen. Etter toppmøtet i Singapore, som ikke bidro med noe konkret for å garantere nord-koreansk nedrustning. Og etter toppmøtet i Hanoi i februar, der Trump avbrøt møtet, fordi han sa det ikke var noen vits i å snakke mer, fordi Kim krevde en gradvis avvikling av sanksjonene i bytte med en gradvis nedbygging av det nord-koreanske atomvåpen-arsenalet. Det så - og ser - stygt ut.

TRUMP PÅ BESØK: Ifølge CNN skal Donald Trumps nye pressesjef ha havnet i en utagerende krangel med nordkoreanske representatner under møtet mellom de to statslederne. Video: AP Vis mer

Hvis ikke. Hvis ikke Trump skulle ha rett, og at han med sin kjemi med Kim skulle få ham med på å gi opp alle sine kjernefysiske våpen, som er Trumps kompromissløse krav. Gi dem opp mot alle odds. Fordi den personlige kjemien i dette tilfellet er sterkere enn alle politikkens tyngdelover? Fordi Trump er bedre på å lage avtaler enn noen annen? Fordi - kort sagt - Trump er et geni?

Kjemi er et sentralt ord. For Trump har både omtalt Kim Jong-un som en «venn», og som en «stor leder», som han til alt overmål er «forelsket i». Dessuten så skriver Kim «vakre brev» til USAs 45. president. Kjemien er så påfallende, og så uvanlig mellom politiske ledere i dagens verden, at man lett kan mistenke den for å være uttrykk for noe annet.

En falsk, eller i beste fall sminka, sannhet, for eksempel. Og der Trump meget vel kan være sminka, så framstår Kim uansett som usminka. Fordi det er en grunn til at ingen andre amerikanske presidenter har gjort det Trump gjorde søndag, nemlig på symbolsk vis å krysse grensa til Nord-Korea. Ingen sittende amerikansk president har villet møte verken bestefar eller pappa Kim. Og ingen - før Trump - har villet ta i dagens Kim- Jong-un.

Det usminka ved Kim Jong-un er godt kjent. En FN-rapport fra 2014 slår fast at Kim leder et diktatur preget av en helt spesiell og intensjonell ondskap. Et nettverk av leire for politiske fanger, og overvåking av befolkningen er helt sentrale sider ved regimet. Kim bruker også atomvåpnene til politisk utpressing av alle naboer. Det er dette regimet som Trump omfavner. I fjor uttrykte Trump til og med et ønske om at det amerikanske folket burde behandle ham mer som nord-koreanerne behandler sin leder. Som om han ikke visste - eller ville vite - at respekten nord-koreanerne viser overfor Kim er en respekt basert på frykt og geværmunninger.

Denne gangen begynte det også tilsynelatende med en tweet, under G-20 møtet i Osaka i Japan i helga, der Trump luftet tanken om å møte Kim, siden han likevel var i området. Hva som eventuelt var gjort av diplomatisk fotarbeid før tweeten, vet vi ikke. Det vi vet er at det er farlig for nord-koreanere å forhandle. For hvis forhandlingene går galt, er regimets refleks å finne en syndebukk. Kim Hyok-chol, som var Kims spesialutsending til USA, spesialist på kjernefysiske våpen, ble i mars rapportert skutt av sør-koreansk presse. Han skal ikke være skutt, ifølge CNN, men fortsatt arrestert. Det betyr at nord-koreanske forhandlere snakker med USA med livet som innsats. Hvis noe ikke blir som Kim vil, så ligger man tynt an. Og hva slags forhandlinger får man av det? Så forhandlinger kan kanskje bare gjøres helt på toppnivå, mellom Trump og Kim, direkte.

Og her er det kanskje aller mest spesielle i forholdet mellom Donald Trump og Kim Jong-un: Trump har gitt Kim autoriteten til å utrope ham til geni eller taper. Det er en sjanseseilas, og det er ennå ikke klart om det var lurt å legge skjebnen sin i Kim Jong-uns hender. For hvis man legger de politiske tyngdelover til grunn, som forteller at Kim aldri vil gi opp alle sine atomvåpen, fordi det er nettopp disse våpnene som har løftet ham opp i politikkens førstedivisjon, og er hans eneste politiske forsikring, så er Trumps spill i Korea en tapers spill. Hvis man - derimot - legger den spesielle kjemien til grunn, så kan Kim snart komme til å utrope Donald Trump til et geni.

- ET PROBLEM: En video av Ivanka Trump fra helgas G20-møte får internett til å koke. Dagbladets kommentator Morten Strand forklarer årsaken til problemet. Video: Instagram / elysee Vis mer
Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.