HÅRFIN: Donald Trump hevder at han vil klare å sprenge OPEC, få slutt på somalisk sjørøveri, samt få Kina til å slutte å sikre eksportprofitt gjennom unaturlig lav hjemlig valuta, skriver kronikkforfatteren. Foto: Scanpix
HÅRFIN: Donald Trump hevder at han vil klare å sprenge OPEC, få slutt på somalisk sjørøveri, samt få Kina til å slutte å sikre eksportprofitt gjennom unaturlig lav hjemlig valuta, skriver kronikkforfatteren. Foto: ScanpixVis mer

Trump som president

Er en brautende eiendomshai med merkelig hår kan få stor betydning for den amerikanske presidentvalgkampen.

En av USAs rikeste offentlige skikkelser vurderer å stille i USAs neste presidentvalg. Den styrtrike eiendomshaien Donald Trump har bygd sitt eget businessimperium, og hans kandidatur kan kaste rundt på hele valgkampen. I februar figurerte han nær sagt ikke på meningsmålingene over hvem som vil bli republikanernes presidentkandidat i 2012. I skrivende stund er han helt på toppen med rundt 17 prosent.

Hva bringer så denne brautende tøffingen med den merkelige sveisen til torgs? Hvordan vil en Trump-kampanje påvirke det kommende presidentvalget? Har han reelle vinnersjanser? Veien til Det hvite hus blir nok lang for Trump. Men først, et blikk på forutsetningene som faktisk gjør Trump til en aktuell kandidat.

USA elsker vinnere. I større grad enn her til lands gjelder dette også innen næringslivet. Det er ikke flaut å være styrtrik i USA. Det står unektelig respekt av det Trump har bygget opp. Mannen har karisma og skyhøy gjenkjennelsesfaktor. Forbes ranker ham som nummer 33 på listen over verdens viktigste kjendiser. Trump er en über-kjendis som får andre kjendiser til å krype for seg, før han gir dem sparken en etter en: «You?re Fired!».

TV-showet Celebrity Apprentice gir ham et image som en markant ledertype som aldri kvier seg for å ta tøffe avgjørelser. Det er en egenskap Obamas ettertenksomme stil ikke utsondrer. Donald er «decision-maker, dealmaker og business executive» i særklasse. Dette er noe av grunnen til at businessmannen Mitt Romney gikk noe ned da Trump steg på meningsmålingene.

En egenskap som verdsettes blant velgerne er at han driver forretning med profitt, også i dagens anstrengte økonomi. Intet annet er mer maktpåliggende i dagens USA enn å rette opp den skakkjørte finansielle skuta. Budskapet velgerne ga i 2010-valget var at offentlige kostnader må ned. Det er åpenbart at «The Donald» ikke ville ha noen avventende eller sendrektig tilnærming til økonomien.

Tilliten til politikerne i Washington D.C. er på bunn i så henseende. Det at Trump mangler politisk erfaring vil først bli et problem om han blir valgt. Det kan derimot være en streng å spille på i valgkampen. Han har distanse fra det skitne politiske spillet som besudler enhver politiker med fartstid i USAs hovedstad. Trump er motstykket til årets langdryge budsjettforhandlinger i vranglås.

At Trump snakkes ned av mainstream-mediene øker hans popularitet innen Tea Party-bevegelsen. Dersom Trump omfavnes av teselskapet er Sarah Palins muligheter eliminert. Nettopp her ligger nøkkelen til strategien for en Trump-kampanje. Det kan bli full borgerkrig innad i det republikanske parti dersom partitoppene og teselskapet ikke klarer å enes om en kandidat.

Alle vet at Trump har nok penger til å stille som uavhengig kandidat. Skulle han gjøre det, øker sjansene for Obamas gjenvalg enormt. Bare å hinte om en splittende uavhengig Tea Party-kampanje vil oppnå effekt. Trump kan derfor bli vanskelig å motstå og motarbeide for det republikanske establishment. Proteststemmene i teselskapet er brohodet Trump må vinne for å komme ut på selve slagfeltet for primærvalget.

Imidlertid er innvendingene mot Trump mange og betydelige. Lefler han bare med å stille primært for å reklamere for sitt TV-program? Mannen påkaller oppmerksomhet i enhver situasjon. Han har i en viss forstand rett når han sier han var avgjørende for at Obama til slutt produserte en full fødselsattest. Men er det noe å være stolt over? Den såkalte Birther-saken har kostet ham anseelse på tvers av det ideologiske landskapet. New York Times kalte Trump en tegneseriekandidat på lederplass 28. april. Erkekonservative Charles Krauthammer kaller ham en useriøs kandidat, en holdning valgkampstrategen Karl Rove synes å dele.

Hvorfor anses Trump som useriøs? En grunn er at han omtaler komplekse saker som filleproblemer han kan løse i en fei. Libya og Irak? Vi skal ha oljen deres, vi vil diktere prisen. Videre hevder Donald at han vil klare å sprenge OPEC, få slutt på somalisk sjørøveri, samt få Kina til å slutte å sikre eksportprofitt gjennom unaturlig lav hjemlig valuta. Skattene skal ikke opp, og forsvaret skal ikke skjæres ned. Pensjonistenes stønadsordninger vil han også bevare.

Trump sjonglerer skjødesløst rundt valgløfter som samlet sett umulig kan innfris. Det er også et islett av hykleri når han nylig har tatt helomvending på kontroversielle sosiale saker som motstand mot fri abort og homofilt ekteskap. Denne politiske posisjoneringen indikerer at han akter å stille. Det er i klar kontrast med det han tidligere har stått for, da han var registrert demokrat.

Andre faktorer som kan stagge Trump er temperamentet og privatlivet hans. Damehistorier og forsmådde tidligere businesspartnere vil garantert dukke opp. En fordel med etablerte politikere er at mediene allerede har spadd opp det meste av gørr og elendighet om dem. Skandalene har brent ut og kandidatene er fullstendig politisk utredet. Vi husker at republikanerne brant seg på dette sist da de prøvde seg med et friskt Palin-pust. Hennes privatliv kom raskt i forgrunnen, og rådgiverne satt og holdt pusten når hun ble intervjuet.

Donald Trump er en skarp fyr, men hans hardtslående stil kan sende ham ut på glattisen på saker han ikke har fullt grep om. Det foreløpig eneste eksemplet på dette var nylig i et intervju med NBC. Der fremsto han som uvitende om at høyesteretts kjennelse om retten til abort er forankret i privatlivets rett. Ferske påklistrede meninger er vanskelige å forsvare.

En Trump-kampanje vil påvirke feltet av kandidater. Han blir neppe valgt, men kan vingeklippe både Palin og Romney. Det kan også være i demokratenes interesse å ha Trump i landskapet for å danke ut kandidater de frykter mer. Bill Clintons valgkampguru, James Carville, var klar på dette til CNN. Trumps «super-sized ego» og de tidvis umusikalske uttalelsene matcher ikke de andre kandidatene.

Følgende uttalelse om jordskjelvkatastrofen i Japan var ikke akkurat statsmannsaktig i nødens stund. «I 30 år har japanerne lurt og utnyttet oss. Men jeg mener fortsatt at vi skal hjelpe. Se, har jeg ikke et stort hjerte?» Det er lett å bli rørt i møte med «corporate America» på sitt hjertevarmeste.