John Bolton

Trump sparket lillehjernen

Donald Trump har sparket sin 3. nasjonale sikkerhetsrådgiver, John Bolton. Det intellektuelle alibiet for nasjonalisme og alenegang er borte.

SKEPTISK: John Bolton kikker skeptisk på son sjef, Donald Trump. Nå har Bolton fått sparken. Foto: AFP / NTB Scanpix
SKEPTISK: John Bolton kikker skeptisk på son sjef, Donald Trump. Nå har Bolton fått sparken. Foto: AFP / NTB ScanpixVis mer
Kommentar

De var enige om det overordnete Donald Trump og John Bolton, nemlig at globalisering og forpliktende internasjonalt samarbeid er satans verk. Og at FN er for sveklinger. Men ut over det, så var de uenige om mye. Om alt fra Afghanistan, og Iran, til Nord-Korea, Venezuela og Russland, ble presidenten og hans nasjonale sikkerhetsrådgiver faktisk uenige. Det må være amerikansk rekord, selv i Trumps tid.

Det er en god nyhet for verden at John Bolton er borte fra maktas korridorer i Washington. Han var farlig og konfronterende. Han argumenterte for å bombe Nord-Korea, og klarte nesten å overtale Trump til å starte en krig mot Iran. Kampflyene var i lufta om natta 21. juni. Ordren om angrep var gitt. Men i siste liten ga president Trump kontra-ordre, og angrepet ble stanset. Trump - anti-intervensjonisten som hadde som valgløfte å avslutte kriger, og ikke starte dem - hadde lyttet til sitt instinkt. En livsfarlig krig som kunne satt Midtøsten i fyr, var så langt avverget. Men mye viktigere for Trump var det at døra til gjenvalg i 2020 ikke ble lukket igjen med enda et amerikansk krigseventyr.

John Bolton er egentlig en politisk einstøing som på forunderlig vis har klart å holde seg aktuell på ytterste høyre fløy i den amerikanske utenrikspolitiske samtalen. Det var en overraskelse at Trump valgte ham som sin tredje nasjonale sikkerhetsrådgiver i april fjor. I 17 måneder har de to levd i et lite harmonisk politisk ekteskap, der konfliktene etter hver har blitt åpenbare.

Den utløsende årsaken til skilsmissen ble Afghanistan. John Bolton var veldig skeptisk til de ferds-samtalene med Taliban som Trump hadde startet tidligere i år. De skulle konkludere med tilbaketrekking av de siste amerikanske soldatene fra landet i løpet av året. Ironisk nok kommer sparkingen av Bolton etter at Trump før helga avlyste et møte med representanter for Taliban på Camp David i USA. Trump avlyste det oppsiktsvekkende planlagte møtet etter at Taliban drepte en amerikaner i et terrorangrep i Kabul i forrige uke. Fredssamtalene med Taliban er kontroversielle fordi de stiller den afghanske regjeringen i en enda vanskeligere posisjon enn den allerede er.

Men det var mange andre saker enn Afghanistan som kunne blitt den utløsende faktor for avskjedigelsen av Bolton. Viktigst er selvsagt Iran, der Bolton ville ha krig, fordi de strenge økonomiske sanksjonene ikke fører til preste-regimets fall, slik Bolton har fått Trump til å tro. I stedet sveiser sanksjonene preste-regimets ortodokse og «liberalere» sammen, mot den felles fienden, USA.

Men også Russland er en underlig og hele tida grunnleggende uenighet mellom Trump og Bolton. Bolton er en kald kriger av den gamle skolen, som mener at forpliktende nedrustningsavtaler begrenser USA utenrikspolitiske handlingsrom. Mens Trump som kjent er fascinert av den russiske presidenten Vladimir Putin som en «sterk leder», og gjerne vil gjøre avtaler med ham. Bråket rundt russisk innblanding da Trump ble valgt til president har imidlertid gjort at Trump er satt på sidelinja i USAs Russlands-politikk, som er styrt av kongressen.

VÅPENLOVER: I talen fra 2013 råder John Bolton til at Russland skal kopiere USAs våpenlover, for at folket bedre skal kunne beskytte mødre, barn og familier. Video: CNN Vis mer

Også Venezuela og Nord-Korea er politikk-områder der Trump og Bolton er uenige. Begge steder ivret Bolton for en militær løsning, uten å få gjennomslag for det hos presidenten. Når det gjelder Nord-Korea så var det Bolton som sto bak den uforsonlige amerikanske posisjonen som førte til at Trump og Kim Jong-un gikk fra hverandre under toppmøtet i Vietnam i vår. Og da Trump og Kim møttes på grensa mellom Nord- og Sør-Korea i sommer ble Bolton sendt i et talende «eksil» til Mongolia.

Så kan man spørre seg, hvorfor valgte Trump i det hele tatt Bolton som sin nærmeste utenrikspolitiske rådgiver? Var det for å provosere det politiske establishmentet i Washington? Var det for å få overskrifter og oppmerksomhet? Eller var det - dypest sett - for å provosere seg selv? For også sparkingen av Bolton - på Twitter, selvsagt - bidrar til å tegne et rystende bilde av USAs president.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.