Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

Atomvåpen

Trump spiller ball med kloden

Donald Trump er vår tids store beveger. Han setter det meste i spill. Dermed står også mye på spill, blant annet alt som handler om atomvåpen, skriver Morten Strand.

UVÆRSSKYER OVER TRUMP: Donald Trump i Sør-Korea tidligere i sommer. Foto: AFP / NTB Scanpix
UVÆRSSKYER OVER TRUMP: Donald Trump i Sør-Korea tidligere i sommer. Foto: AFP / NTB Scanpix Vis mer
Kommentar

I et intervju under presidentvalgkampen i mars 2016, et halvt år før Donald Trump ble valgt til president, ble han presset av Chris Matthews på TV-kanalen MSNBC. Det dreide seg om bekjempelse av den islamistiske terrororganisasjonen IS, og om atomvåpen kunne være et svar. Trump sa:

- La meg forklare. La meg forklare. Noen fra IS angriper oss, og du ville ikke slåss tilbake med ei atombombe? Hvorfor lager vi dem da? Hvorfor lager vi dem?

Ja, hvorfor lager vi dem?

Den konvensjonelle visdom under den kalde krigen var at alle som hadde atomvåpen, hadde dem nettopp fordi de ikke kunne brukes. Forståelsen - om ikke alltid doktrinen - var at atomvåpen var den ytterste sikkerhetsgaranti, som begge parter hadde, men som aldri kunne brukes, fordi bruk også betydde selvmord. Men det var før Donald Trump dukket opp, og stilte spørsmålet om hvorfor USA har atomvåpen hvis man ikke kan bruke dem.

Det er vanskelig å vite - det dreier seg tross alt om Donald Trump - men det kan være at det er denne grunne innsikten i atomvåpnenes vesen som gjør at den amerikanske presidenten åpner alle de kjernefysiske sår han kan. Vi nevner i fleng: krigshissingen, og seinere atomdiplomatiet med Nord-Korea, oppsigelsen av atomavtalen og den brutale handelskrigen mot Iran, grusingen av INF-avtalen med Russland, og den sannsynlige utfasingen av Nye START-avtalen, også med Russland, som går ut om halvannet år, hvis den ikke fornyes.

Alt dette tegner et bilde av Trump som en atom-aksjonist. Av en president som spiller med den skjøre stabiliteten som tross alt har omgitt disse livsfarlige våpnene, særlig etter Cuba-krisa i 1962. Og bak spillet ser det ut til å ligge to hovedmotiver, men forskjellige strategier til å nå det trumpske USAs mål. Siden Trump ser ut til å ville sette alle viktige atomavtaler i spill, så er det lett å ane det ene hovedmotivet, nemlig at USA ikke bør begrense sine interesser av internasjonale avtaler. Dette er en posisjon som Trumps nasjonale sikkerhetsrådgiver John Bolton målbærer og slåss for, og som Trump er svak for med sitt slagord, «America First».

Det andre hovedmotivet er trolig så banalt som at Trump ser rødt når han ser en avtale gjort av sin forgjenger Barack Obama, og insisterer på å gjøre disse avtalene bedre. Det rammet atomavtalen med Iran, som var Obamas største utenrikspolitiske triumf, og vil trolig ramme Nye START-avtalen, som ble undertegnet av Obama og Vladimir Putins sette-president Dmitrij Medvedev i 2010.

TRUMP: Under pressekonferansen som skulle handle om Arbeidsminister Alexander Acostas avgang ble det også tid til andre ting. Video: AP. Vis mer

Men i spillet om atomavtalene bruker Trump forskjellige strategier. Nord-Korea skulle først knuses med «ild og vrede», før Trump oppdaget at han til alt overmål var «blitt forelsket» i den nord-koreanske diktatoren Kim Jong-un. Kim belønnes i det trumpske diplomatiet nettopp fordi han har skaffet seg atomvåpen, det er de som har gitt ham diplomatisk styrke. Helt annerledes er det med Iran, som ikke har atomvåpen. Likevel har Trump straffet landet med drakoniske sanksjoner, selv om Iran etterlevde atomavtalen fra 2015 som nettopp skulle sørge for at de ikke skulle lage atomvåpen.

For hard-linere i Teheran er forskjellsbehandlingen mellom Nord-Korea og Iran nærmest en oppfordring til å skaffe seg atomvåpen, og i forrige uke brøt også Iran atomavtalen med igjen å starte anriking av uran, stoffet atomvåpen lages av. Dermed er avtalen brutt av både USA og Iran, spenningen er på bristepunktet, med blant annet en krig som Trump avbrøt i siste sekund i forrige uke. Det er diplomati med trumpsk temperatur.

De to andre atomavtalene, mellom USA og Russland, dreier seg INF-avtalen, som reduserer og begrenser kort- og mellomdistanseraketter, og Nye START-avtalen, som begrenser antallet interkontinentale stridshoder, og utskytingsramper.Trump har sagt at INF-avtalen ikke vil bli forlenget, og begrunnet det med at NATO mener at Russland har brutt avtalen.

Det aller farligste er imidlertid hvis den nye START-avtalen ikke blir forlenget. Da forsvinner også et omfattende inspeksjonsregime, og dermed all den tilliten det innebærer. Alt dette ser Trump ut til å være villig til å ofre fordi han vil ha Kina inkludert i avtaler om kjernefysiske våpen. Både USA, Russland og Kina utvikler rakettsystemer som kan frakte mindre kjernefysiske sprengladninger. Men å ofre rustningsavtalene med Russland for å få til noe større, virker meningsløst når vi vet at Kina har 290 kjernefysiske sprengladninger, mens USA har 6185 og Russland 6500.

Vi slår bekymret fast: Trump spiller ball med vår klode.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media