MISTER STØTTE: 31. august kom meldinga om at USA stopper all sin støtte til UNRWA. Bildet er fra søndagens demonstrasjoner i Gaza mot beslutningen som kan sende enda flere palestinere ut i arbeidsløshet. Foto: REUTERS / NTB Scanpix
MISTER STØTTE: 31. august kom meldinga om at USA stopper all sin støtte til UNRWA. Bildet er fra søndagens demonstrasjoner i Gaza mot beslutningen som kan sende enda flere palestinere ut i arbeidsløshet. Foto: REUTERS / NTB ScanpixVis mer

UNRWA:

Trump straffer de svakeste palestinerne

Offentlig sier amerikanske myndigheter at USA ikke lenger vil bære byrden for et organ som lenge har vært i krisemodus, men bak kuttet til UNRWA ligger også dårlig skjulte politiske motiver.

Meninger

3. september åpnet skolene i den palestinske flyktningleiren ‘Ayn al-Hilwe i Sør-Libanon for det nye semesteret. I leiren har FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger (UNRWA) i en årrekke dekket de grunnleggende behov for de palestinske flyktningene. I flyktningleirer i Libanon, Jordan, Syria, Gaza og på Vestbredden tilbyr UNRWA skole til en halv million barn og helsetjenester til over tre millioner.

Nå er det usikkert hvor lenge skolene og klinikkene vil kunne drives. De som bor i ‘Ayn al-Hilwe er dypt bekymret for framtidsutsiktene. 24. august i år erklærte Trump-administrasjonen at den fullstendig kutter det amerikanske bidraget til UNRWA. USA har siden UNRWA ble opprettet i 1949 vært byråets største bidragsyter; i 2017 sto USA for nærmere en tredjedel av UNRWAs budsjett. Nå er det slutt.

Dette vil ha dystre konsekvenser for palestinernes situasjon.

Offentlig sier amerikanske myndigheter at USA ikke lenger vil bære byrden for et organ som lenge har vært i krisemodus, men bak kuttet ligger også dårlig skjulte politiske motiver.

Trumps svigersønn, Jared Kushner, som har fått ansvaret for å forhandle mellom Israel og palestinerne, har argumentert for at UNRWA er et hinder for fred. Med det mener han at UNRWAs brede forståelse av hvem som kvalifiserer som flyktning, er med på å forevige flyktningspørsmålet og palestinernes rett til retur.

Også Israels statsminister, Benjamin Netanyahu, har i flere år frontet det samme argumentet: Om UNRWA ikke finnes, er det ikke noe flyktningproblem. Og om det ikke er noen palestinske flyktninger, er det heller ingen returrett. Folkerettslig sett er det naturligvis ikke så enkelt.

UNRWA har siden starten vært en humanitær og ikke en politisk organisasjon. Hvor lenge UNRWA skal virke er likevel tett knyttet til en politisk løsning på flyktningenes situasjon.

Da FNs generalforsamling opprettet UNRWA framhevet man at humanitær hjelp til palestinerne faktisk var helt nødvendig for å fremme fred og stabilitet. Men UNRWAs mandat har aldri vært å løse det palestinske flyktningproblemet, bare å sørge for humanitær bistand.

FNs generalforsamling har rutinemessig fornyet UNRWAs mandat fram til at en såkalt «rettferdig» løsning har blitt nådd. Dette betyr at det folkerettslige spørsmålet om UNRWAs fortsatte eksistens ligger i hendene på FNs generalforsamling, ikke hos det enkelte medlemsland.

Hvis FNs generalforsamling skulle beslutte å legge ned UNRWA vil dette få alvorlige ringvirkninger i hele det internasjonale systemet for beskyttelse av verdens flyktninger. FNs flyktningorgan UNHCR ble opprettet omtrent samtidig som UNRWA, og systemet opererer under forutsetningen at UNRWA eksisterer fram til situasjonen for de palestinske flyktningene er løst.

Ta for eksempel artikkel 1 av FNs Flyktningkonvensjon som inneholder flyktningdefinisjonen. Dette er flyktningrettens hjerte. Her kan man lese at konvensjonen ikke skal ha anvendelse på personer som nyter beskyttelse eller bistand fra andre FN-organer eller -institusjoner enn UNHCR. Dette ble skrevet nettopp med tanke på de palestinske flyktningene under UNRWAs mandat. Det innebærer at ekskluderingen av UNRWA-flyktninger er innebygd i selve forståelsen av hvem som er flyktning også på verdensbasis.

Det framgår også i konvensjonen at når slik beskyttelse (eller bistand) bortfaller uten at en løsning foreligger, skal disse personene omfattes av konvensjonens bestemmelser. Mange palestinere vil altså kunne oppfylle kriteriene i konvensjonens flyktningdefinisjon om UNRWA skulle oppløses. De vil dermed være flyktninger uansett om UNRWA eksisterer eller ikke.

Når det gjelder tanken om at palestinernes returrett til hjemlandet er avhengig av UNRWAS eksistens, er heller ikke det så enkelt. Returretten er forankret i FNs sikkerhetsrådsresolusjon 194, og fastslår at flyktningene og deres etterkommere har rett til å vende tilbake til sine opprinnelige hjem, eller til å motta kompensasjon.

Denne er altså en folkerettslig anerkjent rettighet palestinerne har, og den kan ikke bli tatt fra dem av den amerikanske presidenten. Resolusjon 194 er en av de mest sentrale resolusjonene i den israelsk-palestinske konflikten, og selv om Israel deler USAs ønske om å undergrave denne rettigheten er ikke dette noe som skjer ved at man raserer UNRWA.

De opprinnelige 750 000 palestinere som flyktet fra det som ble Israel i 1948 har i dag vokst til å bli over 5 millioner flyktninger. Trump ønsker dette antallet redusert til en tiendedel. En slik reduksjon er ikke bare kunstig, men Trump sin politikk er ønsketenkning med dystre konsekvenser.

De palestinske flyktningene i Gaza, Syria og Libanon lever på eksistensminimum. For dem er UNRWA en livline. Dette er noe også Israel er klar over; ledere i det israelske militæret og sikkerhetstjenesten har advart om at Gaza kan kollapse. Disse frykter gjerne at det sosiale vakuumet som vil oppstå om 240.000 elever i Gaza plutselig står uten skoleplass, ville skape et større handlingsrom for Hamas. Med andre ord møter ikke Trump og Netanyahus kampanje mot UNRWA ensidig støtte i Israel.

Bistandskuttet er del av en politikk der USA vil presse de palestinske styresmaktene til forhandlingsbordet på amerikanske betingelser. I vinter anerkjente USA Jerusalem som Israels hovedstad, som Trump uttalte: «taking Jerusalem off the table». Nå vil Trump fjerne også flyktningspørsmålet fra forhandlingsbordet.

Dette er ikke en oppskrift på fred. Tvert imot – det er en kynisk politikk som vil ramme konfliktens aller svakeste.