MEN HJERTE OG SJEL: Frihetspartiets Norbert Hofer, pyntet for anledningen med hakekors. Foto: REUTERS/Dominic Ebenbichler/NTB/Scanpix
MEN HJERTE OG SJEL: Frihetspartiets Norbert Hofer, pyntet for anledningen med hakekors. Foto: REUTERS/Dominic Ebenbichler/NTB/ScanpixVis mer

Trump-testen

Når Østerrike velger president på søndag, er det en test på om Donald Trump-effekten har smittet over til Europa.

Kommentar

Østerrikerne gjorde det vanskelig for seg da kandidatene for begge de to dominerende partiene i etterkrigstida, kristeligdemokratene og sosialdemokratene, ble slått ut i første valgomgang i vår. Landet sto igjen med en litt tørr professor i økonomi som representerer De grønne, og en flyingeniør fra Frihetspartiet, som ble startet i nazister på 1950-tallet som ville renvaske landets nazi-historie.

Nå leder Frihetspartiets Norbert Hofner på fem av de siste sju meningsmålingene, og Østerrike - med sin historie - kan bli det første landet i Europa med et statsoverhode fra ytre høyre. Mens det politiske sentrum er skadeskutt, er det altså ytterfløyene som møtes i søndagens valg. De grønnes kandidat er Alexander Van der Bellen. Som navnet forteller har han nederlandske aner, men hans forfedre utvandret til Russland på 1700-tallet, og ble en del av aristokratiet som flyktet til Estland etter Den russiske revolusjonen. Han er den politiske flyktningen som stiller mot det som framfor noe annet er anti-flyktning partiet.

Van der Bellen presenterer seg som anstendigheten som kjemper mot brun-sløret som er mer enn synlig i Frihetspartiets både historie og profil. Hofer har i valgkampen sagt at han ville oppløst parlamentet hvis han var president i fjor, i protest mot regjeringen som både mottok flyktninger, og holdt døra åpen for flyktninger på vei til Tyskland. Han har lovet folkeavstemning om EU hvis det kommer ytterligere integreringspolitikk fra Brussel, og han har flørtet med tanken om å gjeninnføre dødsstraff.

Det egentlige valget var i mai. Der fikk Var der Bellen 31 000 flere stemmer enn Hofer, men på grunn av uregelmessigheter med noen forhånds-stemmer ble resultatet underkjent av Høyesterett. I mellomtida har altså Hofer styrket sin stilling på meningsmålingene, og valgforskere aner at en Trump-effekt har slått inn over Europa.

For det er noe umiskjennelig trumpsk over Norbert Hofers kandidatur. I valget i mai fikk Van der Bellen støtte av 80 prosent av dem med universitetsutdannelse, mens Hofer fikk støtte av hver tredje velger med lavere utdannelse. Hofers kandidatur gjødsles av misnøye med innvandring og økende skepsis til de politiske elitene. De som kjenner lukta av Trump ser ut til å ha et poeng.

Det østerrikske presidentvalget er - hvis Hofer skulle vinne - mest viktig som symbol. Det vil fortelle oss at ytre høyre har blitt helt stuerent i et vestlig land. Men den faktiske makten til presidenten i Østerrike er begrenset. Den politiske handlekraft ligger i regjeringen som utgår fra parlamentet. Likevel har presidenten rett til å oppløse regjeringer, og han representerer landet i utlandet, blant annet i Brussel.

Norbert Hofer har til tross for sine synspunkter en mild framtoning. Han blir betraktet som solskinnsversjonen av partileder Heintz-Christian Strache, og det spekuleres i om at han, hvis han vinner på søndag, vil skrive ut nyvalg for å bruke momentumet etter en eventuell seier til å styrke Frihetspartiets posisjon i parlamentet. Meningsmålinger tyder på at et nyvalg vil kunne gjøre Strache til kanslerer i en koalisjon med Kristeligdemokratene, fordi Frihetspartiet vil bli det største partiet på høyresida.

Da snakker vi om en slags nasjonalistisk høyre-revolusjon, fordi det vil være første gang etter 2. verdenskrig at et parti fra ytre høyre har den reelle makta i et vest-europeisk demokrati. Så er heller ikke Østerrike vaksinert mot høyre-ekstremisme på samme måte som Tyskland er. Det var jubel i Wien da Hitler annekterte Østerrike i 1938, og østerrikere deltok i krigen på samme måte som tyskere. Likevel oppfatter østerrikere flest seg først og fremst som ofre for krigen, i stedet for aktive deltakere.

Best illustreres dette ved den tidligere generalsekretæren i FN og presidenten i Østerrike, Kurt Waldheim. Da hans SS-bakgrunn ble avslørt var hans reaksjon typisk for landet:

- Jeg har ikke gjort noe annet under krigen enn hundretusener andre østerrikere, nemlig oppfylt min plikt som soldat.

Det er en grunn til at søndagens valg er viktig. Så viktig at det er grunn til å ønske østerrikerne godt valg.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen! Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukas viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag.