I KAMP MOT REGIMET: Studenter ved Universitet i Teheran står igjen på barrikadene for demokrati og bedre økonomiske kår i Iran. Foto AFP/Scanpix NTB
I KAMP MOT REGIMET: Studenter ved Universitet i Teheran står igjen på barrikadene for demokrati og bedre økonomiske kår i Iran. Foto AFP/Scanpix NTBVis mer

Trump-tvitring hjelper Irans herskere

Opptøyene i Iran vil trolig bli slått ned. En av årsakene er at den amerikanske presidenten ikke kan holde fingrene unna mobiltastaturet.

Kommentar

For fjerde dag på rad gikk iranske demonstranter i formiddag ut i gatene for å protestere mot landets islamistiske regime. Myndighetene truer med harde mottiltak, og mange eksperter tror ikke opprøret vil lykkes.

De fleste vestlige land med EU i spissen har ligget lavt når det gjelder å gi støtte til demonstrantene. Det gjelder også norske myndigheter. Betyr det at de står på det iranske regimets side? Nei, det viser at landene skjønner at det beste for den iranske opposisjonen er at de holder kjeft. Men det skjønner ikke Donald Trump.

«Undertrykkende regimer kan ikke vare evig, og dagen vil komme da det iranske folket må ta et valg. Verden følger med», skrev Trump på sin twitter-konto i går. Presidenten gjorde det klart at USA støtter den iranske opposisjonen. Problemet er bare at iranere flest, opposisjonen medregnet, ikke har noe til overs for sjefen i Det hvite hus. Det har de heller ingen grunn til.

r Donald Trump sier at han vil skrote atomavtalen med Iran, er dette noe som truer iranere flest, fordi noe slikt vil føre til nye sanksjoner og en ytterligere forverring av levekårene. Trumps trusler har allerede hatt sin virkning fordi utenlandske investorer vegrer seg for å øke sitt engasjement i Iran, i påvente av hva som skjer. Slikt går ikke upåaktet hen på den iranske grasrota. Den amerikanske presidentens anerkjennelse av Jerusalem som Israels hovedstad ble heller ikke tatt imot med glede av den jevne iraner.

Men det er kanskje for mye å forlange at strategene i Det hvite hus skal forstå at Trumps mange utspill om Iran virker mot sin hensikt.

Det hjelper heller ikke opposisjonen at israelske myndigheter bruker opptøyene i sin kamp mot det iranske regimet. For når iranske myndigheter i sin propagandakrig går ut og sier at opptøyene i landet er styrt av erkefiendene USA og Israel, er det et argument som slår an, også innen de oposisjonelles rekker. Uten at det dermed må være sant. For de tusener av demonstrerende er det også et problem at de blir satt i bås med utenlandske ledere de vet bare vil mele sin egen politiske kake og ikke støtte dem seriøst.

Hvor alvorlige er så opptøyene som nå finner sted?

For å finne ut mer om det, må man gå til det som var starten i byen Mashad torsdag. Der tok folk til gatene og klaget over økte priser på egg og kyllinger. Men flere irankjennere, blant andre den respekterte forskeren Trita Parsi, mener at det var konservative geistlige som startet det hele, for så å legge skylda på Irans reformistiske president Hassan Rouhani. De konservative står meget sterkt i Mashad, og flere Iran-eksperter peker på at starten på opptøyene skjedde samtidig som at politiet i Teheran gikk ut med beskjed om at kvinner som ikke bærer hijab ikke lenger skal fengsles, men «gå i skole» hos politiet. Tvungen bruk av hijab har vært de konservatives varemerke siden den iranske revolusjonen i 1979.

Uansett er det ingen tvil om at økonomiske forhold spiller en stor rolle i det som skjer i Iran i dag. Til tross for at mange iranere har fått det bedre under Rouhani og ikke minst etter at den internasjonale atomavtalen ble underskrevet i 2015, er den økonomiske situasjonen i landet langt fra tilfredsstillende. Sjøl om inflasjonen har gått ned 70 prosent siden han overtok i 2017, er den offisielle arbeidsløsheten på 12,4 prosent og stigende. Samtidig øker nå prisene på en del varer, ikke minst fjærkreprodukter, som har steget førti prosent siste måned. Svært mange kjøper ikke myndighetenes forklaring om at prisøkningen skyldes at store kyllingbestander er blitt slaktet for å unngå fugleinfluensa.

Den iranske regjeringens budsjettforslag for neste år, som trer i kraft 21. mars, er heller ingen lystelig lesing for de som sliter. Bensinprisene vil øke og en del subsidier bli redusert. Det betyr trolig mer uro når våren kommer.

Mange snakker om at demonstrasjonene i disse dager kan nå samme omfang som de som ble gjennomført av den såkalte grønne bevegelsen i 2009, der myndighetene var truet av en rasende opposisjon. Men da var det påstander om valgfusk i presidentvalget som forente demonstrantene, som også hadde en ledelse å forholde seg til. Slik er det ikke i dag. Det som skjer nå, er at det demonstreres i en rekke byer og steder, men uten at dette synes å være koordinert. Det fremmes både økonomiske og politiske krav. Noen skriker «død over diktatoren» (Irans åndelige leder Ali Khamenei), mens andre vil ha president Rouhani fjernet. Av rapportene som er kommet ut av Iran, synes det heller ikke som om det er store masseprotester det dreier seg om, i hvert fall ikke foreløpig.

Da de første bildene og videoene fra Iran gikk viralt, så jeg etter chador-kledde kvinner blant demonstrantene. Dem var det ikke mange av. Skal det skje et politisk jordskjelv i Iran, må presteskapets grunnfjell rystes. Det hjelper ikke at studentene i Teheran protesterer, det har de gjort mange ganger før uten å lykkes.

De nærmeste timene og dagene vil vise om de iranske myndighetene vil sette hardt mot hardt i kampen mot demonstrantene. Inntil da har kommentatoren Philip Gordon i The New York Times følgende råd til Donald Trump:

«Hold kjeft.»

Lik Dagbladet Meninger på Facebook