DEBATT

Trumps alenegang er livsfarlig

Trumps uttrekk fra Paris-avtalen er historisk uansvarlig. Ingen andre statsledere må få mulighet til å følge hans eksempel.

SÅ LITE: USAs president Donald Trump vider hvor lite han mener Parisavtalen vil kunne ha å si for å stagge den globale oppvarmingen, under pressekonferansen der han erklærte at han trekker USA ut av Paris-avtalen. Foto: REUTERS/Kevin Lamarque
SÅ LITE: USAs president Donald Trump vider hvor lite han mener Parisavtalen vil kunne ha å si for å stagge den globale oppvarmingen, under pressekonferansen der han erklærte at han trekker USA ut av Paris-avtalen. Foto: REUTERS/Kevin Lamarque Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert

La det være klart: Det Donald Trump nå har gjort, med å trekke USA fra Paris-avtalen, er et historisk uansvarlig vedtak som må få konsekvenser. I ytterste innstans setter det hele vår sivilisasjon på spill. Vi lever i en tid hvor internasjonale rettsorden er i ferd med å forvitre. Vi ser det i Syria og vi ser det i Jemen. Trump sin handling er en gestaltning av den sterkestes rett. Men i klimaspørsmålet vil konsekvensene ramme oss alle. Derfor er det så avgjørende at verden nå står opp mot Trump. Presidentens alenegang stiller verdensfreden i fare.

Jeg var der da det skjedde. Helt inn til siste minutt var det usikkert om det ville bli noen klimaavtale i Paris. Statsledere hadde forhandlet i årevis. De hadde opplevd nederlaget i København, de hadde opplevd gleden i Durban. Det hadde vært en årelang tvekamp om makt, prinsipper, rettigheter og penger. Mange av forhandlingslederne hadde vært med fra starten. Så ble det siste plenumsmøtet satt på vent. Frankrikes daværende utenriksminister, og sjefsforhandler, Laurent Fabius visste ikke om han hadde nasjonene med seg. USA protesterte lenge, Russland skapte usikkerhet med forvirrende diplomati, Saudi Arabia meldte seg på rekken av kritikere. Så tok Fabius likevel sjansen og krevde votering: De som trenerte forhandlingene, måtte stiles til ansvar. Der og da var det et sjansespill. Men momentum var skapt. Paris-avtalen var et faktum.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer