12. Januar 1950.

Det er allerede fire år siden Winston Churchill profetisk advarte om at «[f]rom Stettin in the Baltic to Trieste in the Adriatic an iron curtain has descended across the Continent».

Skitne kriger. Regelrette statskupp. Valfgusk. Nådeløs bruk av den statsmakt de noen få ganger kom til gjennom tilnærmet demokratiske valg (valg som da ikke ble gjentatt).

Slik la sovjetkommunistene under seg landområde etter landområde. Millioner av uskyldige tyskspråklige sivile ble systematisk voldtatt og fikk sine hjem brent til grunnen i en dramatisk folkefordrivelse fra Polen. Våpen ble sendt sjøveien til Hellas med det formål å bevæpne Sovjetlojale ekstremister slik at de kunne tvinge befolkningen til å la dem «vinne» valget under trussel av at et annet resultat ville medføre borgerkrig. Da trusselen ikke førte frem var borgerkrigen et faktum.

I land etter land var gleden etter nazistenes fall erstattet av en frykt for kommunistiske diktatur som i verste fall kunne være nesten like ille. I dag vet vi at de var mye, mye verre. Der historikerne holder Hitler ansvarlig for 17 millioner døde holdes Stalin (23) og Mao Zedong (78) ansvarlig for å passert den ufattelige rekorden 100 millioner. I tillegg kommer alle andre kommunistiske regimer med eksempelvis Pol Pot på 1,7 og Kim Il Sung på 1,6 millioner. (Til sammenligning holdes den Chilenske diktator Augosto Pinochet, kommunistenes fremste relativisator, («Se, alle andre var jo like ille - ikke skyld på oss!») ansvarlig for et sted mellom 1200 og 3200 dødsfall; ikke akkurat samme liga.)