GLAD I FLORIDA: President Donald Trump vinker til publikum på vei til sin private luksuseiendom Mar-a-Lago i Palm Beach, Florida. Joe Raedle/Getty Images/AFP 
GLAD I FLORIDA: President Donald Trump vinker til publikum på vei til sin private luksuseiendom Mar-a-Lago i Palm Beach, Florida. Joe Raedle/Getty Images/AFP Vis mer

Trumps smarte mediestrategi

Trumps folkemøte er bare en egotripp og distraksjon fra det virkelige showet

Her er noe av det som skjedde mens vi satt klistret til @realdonaldtrump på twitter.

Meninger

Mens Donald Trump holder pressekonferanser og folkemøter som om det fortsatt er valgkamp, er president Trump i ferd med å demontere forgjengerens politikk akkurat som han lovet. Det går riktignok atskillig treigere enn han skryter av, men utnevnelsene og planene hans så langt, ville vakt større oppsikt om ikke alle var opptatt av å følge Trumps realityshow via twitter og kabel-TV.

I løpet av dagene mellom den gjennomanalyserte pressekonferansen og lørdagens folkemøte, har det faktisk skjedd en hel del viktige ting som nesten har druknet i støyen:

Trumps førstevalg som Michael Flynns etterfølger som nasjonal sikkerhetsrådgiver, Robert Harward, takket nei. Trump skrøt av at det var derfor sparkingen av Flynn ikke var så dramatisk, han hadde en fantastisk fyr som sto klar til å ta over. Men yrkesmilitære Harward fikk ikke de nødvendige forsikringer om at det var han og ikke Steve Bannon eller andre politiske operatører som var sjefen. Den tidligere CIA-sjefen David Petraeus varslet deretter at han heller ikke var aktuell.

Trump står dermed uten sikkerhetsrådgiver en måned etter at han ble innsatt og to har takket nei. Det er en ganske god nyhetssak under normale omstendigheter.

Klimaskeptikeren Scott Pruitt ble derimot godkjent som ny sjef for Environmental Protection Agency (EPA), i praksis USAs nye miljøminister. Som statsadvokat i Oklahoma saksøkte han EPA 13 ganger for å unngå pålegg og reguleringer. EPA-ansatte var så kritiske til utnevnelsen at de gikk til det uvanlige skritt å ringe republikanere i Senatet for å trygle dem om å stemme mot ham. Det skjedde selvsagt ikke. Pruitt er åpenbart rette mann til å gjøre det Trump har lovet og mange republikanere lenge har drømt om, å kutte EPA med minst 80 prosent.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Republikanere i Kongressen synes kanskje ikke Trump er perfekt, men så lenge han leverer når det gjelder skattekutt, fjerning av Obamacare og nettopp deregulering, er han til å leve med.

Det er også en viktig historie. Hvor langt vil republikanerne la Trump gå før de setter foten ned. Men altså, Trump er live i Florida, følg med.

Obamacare, eller Affordable Care Act som stadig flere amerikanere har oppdaget at det er snakk om, har vist seg å være en litt hardere nøtt å knekke. I helgen var representantene hjemme i sine valgdistrikt for første gang siden innsettelsen, og der ble de møtt av bekymrete og dels rasende velgere som lurte på hva i huleste de hadde tenkt å erstatte helseforsikringen med.

Det har de ennå ikke gode svar på, og det vil velgerne ha før de stemmer på dem igjen om to år. En utrolig viktig historie. Vil amerikanere stå uten helseforsikring etter at Trump avvikler ACA? Men Trump er i Florida, så glem det.

Før helgen ble det kjent at Trump vurderer å nedlegge National Endowment for the Arts, i praksis kulturdepartementet. Institusjonen har stadig vært under angrep fra høyresiden gjennom hele sine drøye 50 år, naturligvis for å være et liberalt arnested for subversiv og obskøn kunst som for eksempel fotografiene til Robert Mapplethorpe.

Men den har også hatt tverrpolitisk støtte, fordi den i det daglige faktisk bringer kunst og kultur ut i landet og derfor har stor lokal oppslutning. Ronald Reagan var til og med en fan.

Vil Trump være presidenten som gir den statlige kunst- og kulturformidlingen nådestøtet? Enn så lenge har han ikke sagt noe om saken. Men liberal kultur er vel ikke det Trump og co prioriterer når budsjetter skal kuttes.

Associated Press meldte fredag at Trump vurderte å sette inn nasjonalgarden i sin jakt på papirløse immigranter. Pressetalsmann Sean Spicer kalte nyheten løgn, men det ble senere bekreftet at et slikt forslag hadde vært på bordet før det ble forkastet. I stedet vil Trump utnevne et uspesifisert antall nye innvandringsagenter for å få fortgang i utkastelsene som nå pågår for fullt.

Dette er et minefelt for Trump. Bilder, filmer og historier om meksikanske familier som har bodd i USA hele sitt liv, som er født og oppvokst der og som nå blir kastet ut, vekker sterke følelser. Også hos republikanere i stater med mange immigranter. Det er arbeidskraft som bedriftseiere og små forretninger er helt avhengig av; det er også naboer, venner og kolleger som Trump nå vil kaste ut.

Så det er en viktig historie, men, hei, Donald er i en flyhangar i Melbourne, Florida, og snakker til velgerne sine. Se heller på det.

Mens Trump forberedte seg på en ny helg i Mar-a-Lago, var visepresident Mike Pence og forsvarsminister James Mattis i München for å berolige USAs allierte om at, jo, NATO er fortsatt bærebjelken i amerikansk utenrikspolitikk og dere kan fortsatt stole på oss. Det er riktig at USA i lengre tid har mast om at allierte må betale mer, og det er riktig at Barack Obama var den første som vendte Europa ryggen i første fase av sitt presidentskap (han vendte seg raskt tilbake), men usikkerheten rundt Trumps utenrikspolitikk skyldes at det kommer blandete og stadig nye signaler.

Som i Midt-Østen-politikken. Her forleden var Trump plutselig for en ettstatsløsning, eller kanskje ikke. I neste øyeblikk sier hans FN-ambassadør at en tostatsløsning ligger fast som mål, mens utenriksminister Rex Tillerson sier noe midt imellom, ifølge den franske utenriksministeren etter et møte i Bonn.

Hvem skal man stole på? Normalt har presidenten forrang, men det er heller ikke kommet noen korrigering av Nikki Haleys uttalelse.

Og så er det Russland.

Tidligere i uken var flere kommentatorer i pressen optimistiske; denne gangen skulle de ikke la seg distrahere av Trumps mediamanipulering. De skulle holde fast ved historien om Flynn og Trump-medarbeideres forbindelser til Russland. Det virker nesten som en evighet siden, gjør det ikke?

Det politiske presset for å få til en gransking synes å ha rent ut i sanden ettersom medienes fokus flyttet seg. Som for å demonstrere sin uangripelighet, skrudde Trump opp volumet enda et hakk i sin daglige sjikane av media. Nå er det ikke bare snakk om fake news og løgnaktige reportere. Pressen er rett og slett en fiende av det amerikanske folk. En folkefiende.

Den republikanske senatoren John McCain reagerte med sjokk da han hørte uttalelsen og sa: «Det er slik diktatorer starter, ved å kneble pressefriheten. Vi må lære av historien.»

Trumps avledningsmanøvrer får mindre oppmerksomhet enn de gjorde for bare et par uker siden. Men hvilken TV-kanal lar være å sende et folkemøte millioner av seere vil kikke innom, enten de er for eller mot? Og bør de la være? Dette er presidenten i USA, og vi har plass på første rad til historien. Selvfølgelig skal det sendes og rapporteres om.

Men samtlige historier jeg har nevnt over, er viktigere å rapportere om enn Trumps egotripp til Florida.