UT AV HISTORIEN: Som tapere? Eller inn i historien som vinnere? Donald Trump og Kim Jong-un i Singapore i juni 2018. Foto: AP / NTB Scanpix
UT AV HISTORIEN: Som tapere? Eller inn i historien som vinnere? Donald Trump og Kim Jong-un i Singapore i juni 2018. Foto: AP / NTB ScanpixVis mer

Atomdiplomatiet

Trumps hjelp til Kim

Den nordkoreanske diktatoren Kim Jong-un ble tirsdag tatt imot i Beijing på rød løper. Dit - inn i den diplomatiske varmen - har han kommet takket være Donald Trump.

Kommentar

Politikkens veier er av og til like uransakelige som vårherres. Derfor kunne Kim Jong-uns karakteristiske grønne, armerte tog med ei gul stripe på kjøre inn i Beijing tirsdag morgen, samtidig som diktatoren fylte 35 år. Invitert av den kinesiske presidenten Xi Jinping, skal Kim etter alt å dømme be om kinesisk økonomisk støtte, be om hjelp til å lette FN-sanksjonene mot landet hvis atom-dialogen skal fortsette, og konsultere Kina før et eventuelt andre toppmøtet med USAs president Donald Trump.

Det var et mirakel. Trump og Kim som hadde skjelt hverandre ut, Trump kalte Kim «lille rakett-mann» og nordkoreansk UD mente at Trump ikke var tilregnelig. Og det er ikke faktum som her er poenget, men at det ble sagt offentlig. Men da de to møttes i Singapore i juni, så hadde pipa fått en annen lyd. Trump sa om Kim:

- Han har en stor personlighet. Han er en morsom fyr. Han er veldig smart. Han er en stor forhandler. Han elsker sitt folk, ikke at det overrasker meg, sa Trump om mannen FN har utpekt som den som styrer det i særklasse verste og mest utspekulerte tyranniet i verden. «Han elsker sitt folk».

Det er Kim Jong-uns fjerde besøk til den kinesiske hovedstaden siden mars i fjor. I løpet av de seks foregående åra, etter at han overtok makta fra sin far, hadde han ikke vært noen steder. Kim var skydd som pesten, en paria, en spedalsk. Rakett-prøveskytingene, og de seks kjernefysiske prøvesprengningene gjorde at ingen ville snakke med ham. Men da det i løpet av våren i fjor ble sannsynlig at Kim skulle møte Trump, åpnet alle diplomatiske dører seg. På vidt gap. Den kjernefysiske utpressingspolitikken var nøkkelen til suksessen. Kim var plutselig mannen «alle» måtte snakke med, ikke minst den store nabo Kina. Ellers kunne de risikere å bli sittende på sidelinja i et diplomati som i høyeste grad angår dem.

Stikkordet for Kims besøk til Xi er etter alt å dømme forberedelser til et andre toppmøte med Trump. Om det har spekulasjonene skutt fart de siste ukene, og møtet kan ifølge observatører komme allerede om noen uker. Men sin tur til Beijing vil Kim minne USA om at Nord-Korea nå har flere hester å spille på, ikke bare dialogen med USA og Sør-Korea.

Kim Jong-un advarte i sin nyttårstale nylig om at Nord-Korea kunne velge en annen kurs hvis ikke USA gikk med på å lette sanksjonene mot landet. Med det minnet han Trump om at han har andre muligheter enn USA i sitt diplomati. Atomnedrustningen på den koreanske halvøya, som er utgangspunktet for alt diplomatiet, har stått i stampe siden Trump og Kim møttes. Kim krever en gradvis lettelse av de økonomiske sanksjonene, mens Trump sier at ikke en eneste sanksjon skal heves før alle kjernefysiske våpen er fjernet fra Nord-Korea. Selv om alle skjønner - kanskje også Trump - at det er en håpløs posisjon.

Kims besøk til Kina skjer samtidig med at en amerikansk delegasjon kom til Beijing for å forhandle om kompromisser for å hindre en dramatisk utvidelse av handelskrigen mot Kina, som Trump har startet. USAs utenriksminister Mike Pompeo sier at kineserne forteller ham at de ikke vil blande de to spørsmålene, nordkoreanske atomvåpen, og handelskrig med Kina. På den annen side er det åpenbart at Kina kan bruke sin kontakt med Nord-Korea som et kort i forhandlingene om et nytt handelsregime med Kina. Det gir også Kim et kort i hånda som han kan bruke i spillet med Trump. Han kan selge seg enda litt dyrere. Takket være Donald Trump.

I en verden der alt henger sammen med alt.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.