DEBATT

Hvor går Kina?

Trumps kritikk av Kina er ikke helt feil

Vil Vesten forandre Kina - eller vil Kina forandre Vesten?

BERETTIGET KRITIKK: Trump har utvist katastrofal ledelse på hjemmebane, men hans kritikk av Kina og WHO er ikke helt feil. Kina har ført en offensiv PR-kampanje, mens WHO har vært nyttige idioter, skriver innsenderen. Foto: Kevin Lamarque / Retuers / NTB Scanpix
BERETTIGET KRITIKK: Trump har utvist katastrofal ledelse på hjemmebane, men hans kritikk av Kina og WHO er ikke helt feil. Kina har ført en offensiv PR-kampanje, mens WHO har vært nyttige idioter, skriver innsenderen. Foto: Kevin Lamarque / Retuers / NTB Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

Kina har perfeksjonert overvåkningsstaten på en måte som George Orwell knapt kunne forestilt seg. Samtidig har det økt sine internasjonale ambisjoner.

Dersom vi analyserer de største truslene mot frihet i verden, er det vanskelig å komme utenom Kina. Mange år med økende integrasjon mellom Vesten og Kina, har gjort det lettere å glemme hvor pill råttent regime i Beijing er.

For all del, de vestlige samfunnene er langt fra perfekte, men som utgangspunkt for menneskelig frihet, er de overlegne diktaturet i Beijing. Faktum er at Vesten som politisk idé representerer det stikk motsatte av Kina; mens sistnevnte er frihetens fremste undertrykker, har de vestlige samfunnene vært drivkraften for å fremme menneskelig selvrealisering.

Historisk er det vanskelig å overvurdere betydningen av de 56 underskriftene som 4. juli 1776 signerte Uavhengighetserklæringen. Ikke bare fordi erklæringen skapte Amerikas forente stater; teksten la grunnlaget for vestlig politisk tankegang i form av folkesuverenitet, maktdeling, rettsstat og individuell frihet. Uavhengighetserklæringen, og seinere grunnloven, knesatte prinsippet om at fysisk makt må underlegges moralsk rett, og inspirerte således utviklingen av liberale demokratier.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer