FARLIGERE, MER NERVØS: Trumps torpedo under G7-toppmøte er et nytt eksempel på hvordan verden blir farligere og politikerne mer nervøse. Foto: REUTERS/Yuri Gripas
FARLIGERE, MER NERVØS: Trumps torpedo under G7-toppmøte er et nytt eksempel på hvordan verden blir farligere og politikerne mer nervøse. Foto: REUTERS/Yuri GripasVis mer

Trumps metode: Harde never, brå vendinger og kald skulder

Smiler til seg selv mens tillit forvitrer og verden faller fra hverandre

Kommentar

G7 er politikkens rikmannsklubb der vestlige ledere utformer spilleregler og mål i de store politiske spørsmålene. Alt under strengt oppsyn av den største makten: USA. Under møtet i Canada denne helgen kom landene med et skrik fram til en felles slutterklæring. Riktignok uten noe innhold om klimaspørsmålet, og med USAs nye tollpolitikk som et uløst spørsmål. Men selv denne beskjedne markeringen av felles politiske interesser ble kortvarig. Fra sin lugar på presidentflyet Air Force One ga Donald Trump ordre om å trekke USA fra slutterklæringen etter G 7-toppmøtet. Begrunnelsen var ur-trumpsk: Etter møtet hadde Canadas statsminister Justin Trudeau fornærmet ham med uttalelser om å innføre straffetoll som svar på USAs nye tollsatser. I kjent stil beskrev han i en twitter-melding Trudeau som «veldig uærlig og svak». Trump har alltid plass til en ny fornærmelse hvis han tror den øker glansen fra sin egen person.

Nå er Donald Trump i Singapore der han skal ha møte med den nord-koreanske lederen Kim Jong-un. På dagsorden står komplekse og brennende spørsmål: Nord-Koreas arsenal av atombomber, nedrustning og en fredsavtale for den koreanske halvøya.

Dette er spørsmål som angår hele verden. Arbeidet med ikke-spredning av atomvåpen er i en meget kritisk fase. Derfor vil verden holde pusten når den koreanske despoten møter den selverklærte kongen av forhandlinger og avtaler.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Selv tar Trump vesentlig lettere på det, nettopp fordi han har så lang trening i forhandlinger. Riktignok påpekte han at møtet var ukjent territorium i virkelig forstand, men føyde til at han tror Kim er forberedt på å gjøre «noe virkelig positivt» for sitt folk. Trump roste sine evner til å «lese» andre mennesker og sa han svært raskt vil få følelsen av om Kim mener alvor om atomnedrustning:

- Jeg tror jeg vil merke det i løpet av det første minuttet. Hvis jeg ikke tror det vil skje, vil jeg ikke kaste bort tiden min og heller ikke hans, sa Trump rett før avreisen fra Canada.

Forhandlinger og diplomati basert på intuisjon og erfaringer fra eiendomsbransjen i New York, er en nokså skrøpelig plattform når atomkrig er et reelt alternativ til fred og nedrustning. Men ikke slik Trump ser det. Hans strategi i internasjonal politikk har to bærende elementer:

1. Trump vil avvikle USAs rolle som den fremste beskytteren av den liberale verdensorden og de institusjonene som er bygd opp rundt dette (FN, NATO, WTO osv). Når det gjelder handel foretrekker han bilaterale avtaler for da kommer USAs sterke maktposisjon klarest fram. Han vi bygge ned de mekanismene som er basert på omforente regler og standarder, og som småstatene er best tjent med. USAs egen makt skal bli mer tydelig og direkte, og resultatene skal synes på den økonomiske bunnlinjen.

2. Endringene skal skje gjennom de erfaringene Donald Trump selv har gjort som forhandler og avtalemaker i det private næringslivet. Hans metoder er etter hvert blitt ganske tydelige. Trump går som regel hardt ut med trusler, fornærmelser og umulige krav. Formålet med dette er at enhver innrømmelse fra Trump etterpå automatisk fremstår som forstørret og uttrykk for godvilje. I denne fasen er også tida kommet til å hylle motparten for hans storhet, men ikke mer enn at Trump er den ubestridte eneren. Derfor kan Trump i mellom nøye seg med beskjedne reelle resultater, bare han selv kommer godt ut av prosessen.

Summen av dette er en verden der de internasjonale sikringsmekanismene svekkes eller forvitrer. Trumps metoder i forhandlinger peker nese til det tradisjonelle diplomatiet, og innfører samtidig en ny form for usikkerhet i internasjonale relasjoner. Når Trump nyser er det all grunn til å spisse ørene.

Trumps særegne politiske stil må samtidig forstås mer som et symptom enn som selve sykdommen. USA vender seg innover, EU sliter og pines av Brexit, Kina ekspanderer politisk og økonomisk og Russland er blitt mer aggressiv. De to forskerne Morten Bøås og Ole Jacob Sending ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) peker i en fersk artikkel på at global mistillit kommer til å prege 2018 og årene framover. Vi får en verden med statsledere som ikke stoler på hverandre, og en befolkning som verken stoler på sine myndigheter, eksperter eller tradisjonelle medier. De to forskerne fastslår at tillit rett og slett er i ferd med å bli en mangelvare i verden.

Seniorforsker Sverre Lodgaard (også han tilknyttet NUPI) hevder i en kronikk i Aftenposten at internasjonal politikk fragmenteres, at verdigrunnlaget spriker, at grunnleggende prinsipper er i spill og at internasjonale institusjoner sliter. Resultatet er økende opprustning. Forhandlingsløsninger til felles beste er blitt sjelden vare. Gjennom ti konkrete punkter dokumenterer Lodgaard svekkelsen i det globale samarbeidet. Konklusjonen er ravnsvart: «Spissformulert faller verden fra hverandre».

Dette er uansett dårlige nyheter, men i særlig grad for Norge. Vi har en meget åpen økonomi, vi er et lite land med en enorm formue spredt over hele verden (Oljefondet), vi er helt avhengige av internasjonal rettsorden (havområdene, Svalbard) og vårt forsvar og sikkerhet bygger på at USA vil komme oss til unnsetning dersom norsk territorium trues. Framtida for alt dette er blitt vesentlig mer usikkerhet. Det er på ingen måte gitt at den gamle stabiliteten vil vende tilbake med det første.

Trumps torpedo under G7-toppmøte er et nytt eksempel på hvordan verden blir farligere og politikerne mer nervøse. Også vår egen statsminister har vist bekymring etter at hun var på G7-møtet for å snakke om forurensning av havene. Erna Solberg sier hun forstår den harde tonen mot Trump fra de andre landene på møtet. Snart må hun nok bevege seg både lenger og mer konkret enn det. Norske interesser er på kollisjonskurs med vår viktigste allierte og setter Norge i en politisk klemme. Den utfordringen hører hjemme i den offentlige debatten, ikke i bakrommene og de hemmelige møtene.

MØTE: Donald Trump uttaler seg om det fremtidige møtet med Nord-Korea. Video: CNN / foto: NTB Scanpix Vis mer
Lik Dagbladet Meninger på Facebook