BIKKJEGLAM: Kim Jong-un og Donald Trump preger nyhetene i Seoul i Sør-Korea. Foto: AFP / NTB Scanpix
BIKKJEGLAM: Kim Jong-un og Donald Trump preger nyhetene i Seoul i Sør-Korea. Foto: AFP / NTB ScanpixVis mer

Trumps og Kims ordkrig

Med fryd deltar Donald Trump i bikkjeglamet Kim Jong-un byr opp til.

Meninger

Donald Trump har svart Nord-Korea med en retorikk som likner diktaturets egen. Natt til i går svarte den amerikanske presidenten på de stadige truslene fra Nord-Korea. Trump sa:

- De vil bli møtt med en ild og en vrede som verden aldri tidligere har sett.

Trump maner dommedag over sin fiende, akkurat slik diktator Kim Jong-un pleier å gjøre. Men er det noen grunn til å la seg skremme av denne retorikken? Ja, både fordi vi vet ikke hvordan Kim vil reagere på Trumps aggresjon. Vil Kim ta ham bokstavelig? Kan han komme til å tro at Trump kan trykke på knappen først? Og fordi Trumps ord ettertrykkelig viser at vi har en amerikansk president som ikke er voksen for den jobben han har. Med fryd deltar Trump i bikkjeglamet Kim byr opp til. Han gjør som han pleier, og glefser tilbake. Tidligere presidenter har bevisst brukt et forsiktig språk.

Det meste tyder likevel på at Trumps retorikk er like tom som den nord-koreanske. Grunnen er ganske enkel; ingen vil ha krig. Nord-Korea minst av alle. De nord-koreanske kjernefysiske våpnene er defensive våpen, slik atomvåpen i sitt vesen er. For Kim er våpnene den ultimate garantien for å overleve i en fiendtlig verden. Og overlevelse har vært det nord-koreanske regimets første prioritet fra bestefar Kim grunnla det i 1948.

Trumps retorikk er uansett sterkt beklagelig. I Nord-Korea bekrefter retorikken til Trump historien som regimets propaganda forteller, om et aggressivt, truende og farlig USA. Trumps retorikk maner til nasjonalt samhold i Nord-Korea, noe som strengt tatt ikke er en amerikansk presidents jobb, og ikke i USAs eller landets alliertes interesse. For Trump gir legitimitet til fortsatt nord-koreansk aggresjon.

Men alt tyder også på at den overdimensjonerte interessen for Nord-Korea ikke forsvinner med det første. Grunnen er at Kim trolig heller ikke er særlig interessert i diplomati nå. De strenge sanksjonene som FNs sikkerhetsråd innførte sist helg har som mål å tvinge Nord-Korea til å forhandle om å stanse sitt atomvåpenprogram. Det er et mål som neppe er realistisk. Skal Kim - som er kringsatt av fiender - være villig til å forhandle bort den sikkerhetsgarantien han har kjempet så hardt for å få?

Neppe. Først når Kim har bevist at han har atombomber og raketter som kan nå langt inn i USA kan vi regne med at Kim vil forhandle. Imens kan vi vente mye bikkjeglam.