TAR SIKTE:  Donald Trump hevder amerikansk etterretning er etter ham og bruker metoder fra Nazi-Tyskland. Her er han på onsdagens pressekonferanse i Trump Tower. EPA/JUSTIN LANE
TAR SIKTE:  Donald Trump hevder amerikansk etterretning er etter ham og bruker metoder fra Nazi-Tyskland. Her er han på onsdagens pressekonferanse i Trump Tower. EPA/JUSTIN LANEVis mer

Trumps spioner ute i kulda

De neste fire årene skal amerikanske spioner jobbe for en president som tror de er ute etter å skade ham.

Kommentar

Donald Trumps offentlige kritikk og beskyldninger mot amerikansk etterretning har skapt bekymring i Kongressen, ikke minst blant hans egne partifeller. Under torsdagens høring av den påtroppende CIA-sjefen, Mike Pompeo, måtte Pompeo forsikre at CIA fortsatt kommer til å drive etterretning mot Russland. Det har ikke vært en bekymring tidligere i CIAs 69-årige historie, for å si det sånn.

Pompeo mente også at CIA ville ha et nært og normalt forhold til presidenten, tross kritikken og beskyldningene. Men forholdet er allerede under press etter en rekke overraskende uttalelser fra den kommende presidenten.

Før onsdagens uvanlige pressekonferanse, twitret Donald J. Trump en svært alvorlig anklage mot amerikansk etterretning. Han sa e-tjenesten burde ikke ha «lekket» det han kalte falske nyheter til offentligheten. Med andre ord slo han fast at de uverifiserte historiene om hans økonomiske og personlige forhold til Russland, var lekket til pressen av USAs egen e-tjeneste.

Han avsluttet meldingen med: «One last shot at me. Are we living in Nazi Germany?»

Den påtroppende presidenten hevder altså at etterretningen er og har vært ute etter å skade ham. Han sier det er slike metoder man brukte i Nazi-Tyskland. På pressekonferansen var han litt mindre bombastisk om etterretningens rolle, selv om han fortsatt ikke utelukket at de sto bak.

Dette er ikke Trumps første offentlige feide med FBI, CIA, NSA og resten av e-tjenesten. Han nøyde seg ikke med å avvise deres påstander om at Russland og Putin sto bak hackingen av demokratene under valgkampen. Han gjorde også narr av dem og pekte på at dette var folkene som i sin tid hevdet at Saddam Hussein hadde masseødeleggelsesvåpen. Hvorfor skulle noen stole på dem?

Det er for så vidt et godt spørsmål, selv om det skal ha vært en omfattende opprydding etter den fatale og uopprettelige feilen. En amerikansk president må uansett kunne ha et nært og tillitsfullt forhold til sin etterretning, som han skal basere store og viktige beslutninger på. Her mangler det både tillit og nærhet. Trump har bare et par ganger siden han ble valgt latt seg briefe av etterretningen, fordi han sier han ikke trenger det. Han er så smart.

På pressekonferansen medga Trump for første gang at det sannsynligvis var Russland som sto bak hackingen og dermed innblandingen i valgkampen. Men det plaget ham ikke. Han mente at det måtte man nærmest ta for gitt at russerne og andre utenlandske makter prøver på, og det var demokratenes feil som ikke tok sine forholdsregler.

Det har han utvilsomt rett i, men hans nonsjalante forhold til egen etterretning, reiser spørsmål om han selv tar det på største alvor.

Det var ikke amerikansk etterretning som hadde samlet informasjonen som tirsdag ble offentliggjort av nettstedet Buzzfeed. Den kom opprinnelig fra en tidligere britisk agent, som på privat oppdrag samlet informasjon om Trump i forbindelse med valgkampen. Men informasjonen lekket ut, angivelig allerede i sommer, både i Kongressen og til pressen og havnet til slutt hos FBI etter tips fra den republikanske senatoren John McCain. FBI briefet så både president Obama og Trump om at russisk etterretning kunne ha noe på USAs neste president, og at informasjonen, som heller ikke FBI hadde kunnet verifisere, trolig ville bli offentlig i løpet av kort tid. Det ble den bare dager seinere.

FBI-sjef Jim Comey sier han som vanlig ikke vil kommentere byråets pågående arbeid, noe han ikke hadde kvaler med da han informerte om en ny etterforskning av Hillary Clintons epostbruk midt i innspurten av valgkampen. Nå er FBI-sjefen selv under etterforskning av justisdepartementet om hvorfor han valgte å informere Kongressen om Clinton-etterforskningen så seint i valgkampen.

Erfaringen tilsier at politikere har grunn til å være kritisk til amerikansk etterretning, både når det gjelder informasjon og motiver, men når Trump desavuerer deres arbeid i all offentlighet og anklager dem for å konspirere mot presidentembete, har han skaffet seg selv et problem. Hans presidentskap er avhengig av troverdig etterretning. Først og fremst for at han skal ha et godt grunnlag for å ta beslutninger, men også overfor kongressen og allierte. Til syvende og sist handler det om presidentens troverdighet i befolkningen.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook