SNUDDE: Donald Trump og EU-kommisjonens president Jean-Claude Junker i Washington natt til onsdag. Foto: NTB Scanpix
SNUDDE: Donald Trump og EU-kommisjonens president Jean-Claude Junker i Washington natt til onsdag. Foto: NTB ScanpixVis mer

USA og EU

Trumps to lange skritt tilbake

Tirsdag ble tilbakeskrittenes dag for Donald Trump. Han mente visst ikke det med handelskrig mot Europa likevel. Og det passet likevel ikke at Putin kom på besøk i høst.

Kommentar

Det var et oppsiktsvekkende resultat av møtet mellom Donald Trump og EU-kommisjonens leder Jean-Claude Juncker i Washington natt til onsdag. Trump hadde - uten at noen i EU tilsynelatende var klar over det - snudd 180 grader. I stedet for trusler om handelskrig, og krav om tollsatser på stål og aluminium, var Juncker og Trump plutselig enige om å bygge ned tollsatser, handelsbarriærer og subsidier.

Fullstendig glemt var Trumps omtale av EU for to uker siden som «fiende», og at det var lettere for Trump å forholde seg til den russiske presidenten Vladimir Putin, enn til et EU som drev «veldig urettferdig» handel med USA. Den som trolig var mest overrasket av alle var nettopp Juncker, som hadde reist til Washington med veldig lave forventninger, trolig forberedt på muligheten til å bli skjelt ut, slik den tyske forbundskansleren Angela Merkel ble da Trump var i Europa tidligere i måneden.

Men det viste seg at Juncker kom på et maksimalt gunstig tidspunkt. Etter opprivende diskusjoner fordi Trump i utgangspunktet stolte mer på Putin enn på sin egen etterretning etter toppmøtet i Helsingfors, hadde også presidentens konfronterende og proteksjonistiske handelspolitikk begynt å få hard kritikk. Han fikk kritikk for handelspolitikken fra representanter for også sitt eget parti i kongressen, fra industrien, og fra bøndene i Midtvesten, som alle hadde begynt å frykte at Trumps løfter om høyere importtoll, til syvende og sist ville ramme dem selv mest.

Til tross for den tilsynelatende faneflukten fra sitt proteksjonistiske program vil Trump selvsagt notere sine snuoperasjoner som triumfer. Det er avtaler om salg av soyabønner og naturgass til EU som er Trumps triumfer. Soyabønnene vil selge godt til velgerne i Midtvesten, og avtalen om naturgass forklarer hvorfor Trump har skjelt ut den tyske forbundskansleren Angela Merkel, og vært så rasende på gassledningen som bygges gjennom Østersjøen fra, Russland til Tyskland.

Trump vil selge helomvendingen i handelspolitikken i forhold til EU som en triumf, fordi han presset gjennom en bedre avtale for USA, enn TTIP-avtalen om trans-atlantisk handel var, som han med brask og bram sa opp i fjor. Da gjorde han et ideologisk poeng av frihandelens fordervende sider. Men det Junckers besøk til Washington viste er at EUs konsistente holdning til Trump ga resultater. Trump kunne ikke gjøre avtaler med hvert enkelt EU-land, slik han ville. I forholdet til Trump og handel sto EU sammen, og var villige til å svare kollektivt der Trump ville ødelegge den eksisterende ordenen.

Den andre dramatiske realitetsorienteringen Trump hadde tirsdag var kunngjøringen av at Putin likevel ikke kommer til Washington i høst. Det var etter toppmøtet i Helsingfors for to uker siden Trump inviterte Putin til Washington. Men en kjølig mottakelse av invitasjonen både i Washington og i Moskva gjorde i virkeligheten et besøk umulig å gjennomføre. Trumps nasjonale sikkerhetsrådgiver John Bolton ga den pågående Russlands-etterforskingen i USA skylda for at besøket må utsettes. I Trumps ånd sa Bolton at besøket må utsettes«til heksejakta (mot Trump) er over».

Men det er ikke den eneste grunnen. I Moskva var det ingen som hadde lyst til å sende Putin til løvens hule i Washington, for å bli møtt med demonstrasjoner og fordømmelser fra et samlet Washington, med ett unntak, Donald Trump. USAs president ble bare i løpet av tirsdagen tvunget til å realitetsorientere seg i to høyt profilerte saker.