GODE VENNER: Donald Trump og Israels statsminister Benjamin Netanyahu i FN i går. Foto: AFP / NTB Scanpix
GODE VENNER: Donald Trump og Israels statsminister Benjamin Netanyahu i FN i går. Foto: AFP / NTB ScanpixVis mer

Trumps tordentale i FN

Trump vil ha koalisjon av villige til å konfrontere Nord-Korea og Iran, og si at de som ikke støtter USA vil bli «historiens tilskuere».

Kommentar

Ifølge kilder i Det hvite hus vil Donald Trump i ettermiddag bruke sin tale til FNs hovedforsamling til å tegne et bilde av Nord-Korea og Iran som land som truer verdens sikkerhet. Talen vil likne den talen George W. Bush holdt i 2002 da han sa at nettopp Nord-Korea og Iran - og i Bushs tilfelle Irak - sammen utgjorde ondskapens akse. Etter at Irak ble knust i den katastrofale krigen Bush startet i 2003, er Nord-Korea og Iran alene tilbake som USAs superfiender. Og verden venter i spenning på hvordan president Trump vil gå løs på dem.

Mye av svaret kan vi få i Trumps tale i FN i ettermiddag, ca. klokka 17.30, norsk tid. Ifølge kilder i Det hvite hus, som blant annet The Guardian siterer, så ser det ut til at Trump i ettermiddag spisser sitt budskap, og slår Nord-Korea og Iran i hatkorn, med å betrakte dem som helt tilsvarende utfordringer for USA, og de i verden som ikke vil være «historiens tilskuere».

- Hvis man ikke konfronterer disse truslene nå, vil de bare bli sterkere og mer utfordrende etter hvert som tida går, sier den ansatte i Det hvite hus til The Guardian.

Det er en utfordrende øvelse Trump gjør når han sidestiller Nord-Korea og Iran. Den viktigste forskjellen på de to land er at Iran i 2015 gikk med på en avtale med FN, og de fem faste medlemmene av FNs sikkerhetsråd, USA, Russland, Kina Storbritannia og Frankrike, samt Tyskland. Avtalen tillater internasjonal inspeksjon av Irans atomanlegg, og har gjort at Iran har måttet selge nesten alt av sitt anrikete uran, som er avgjørende for å sette sammen en atombombe.

Det har lenge vært kjent at Trump er sterkt kritisk til atomavtalen med Iran. Hans nærmeste allierte i denne saken er den israelske statsministeren Benjamin Netanyahu, som vil ha med seg USA på å bombe de iranske atomanleggene. Men for FN og de andre landene som har underskrevet atomavtalen med Iran, står avtalen fjellstøtt, og den franske regjeringen har denne uka spilt rollen som aktivist for å få Trump til fortsatt å støtte avtalen med Iran. Ifølge The Guardians kilde vil Trump utfordre det iranske folket til å ta avstand fra presteregimet. Det er utfordrende, og kan slå begge veier. Aggressive angrep fra USA kan gjøre situasjonen enda vanskeligere enn den er for Irans relativt liberale president Hassan Rouhani, som var den på iransk side som presset fram atomavtalen.

Men også på et annet nivå er Trumps holdning utfordrende. Hans viktigste slagord er America First. Han er også i prinsippet motstander av overnasjonalitet. I sin tale skal Trump presentere sin visjon av mellomstatlig samarbeid basert på staters suverenitet, sånn at det ikke kommer i konflikt med slagordet America First.

Det ser ut til at Trumps redskap når han vil konfrontere Nord-Korea og Iran er en variant av George W. Bushs «koalisjon av villige», som han snakket om da både de faste medlemmene av Sikkerhetsrådet, Russland, Kina og Frankrike, og Tyskland, nektet å støtte USAs invasjon av Irak i 2003. Det er i så fall farlig. For det første fordi invasjonen av Irak var en utenrikspolitisk katastrofe. For det andre fordi amerikansk alenegang - med en «koalisjon av villige» - er undergravende for overnasjonalitet, som også FN til en viss grad er bygget på.

Det er også et paradoks hvis Trump går inn for dette fra FNs talerstol. I konflikten med Nord-Korea har FNs sikkerhetsråd nettopp vært det redskapet Trump har kunnet bruke, for å få Kina og Russland til å gå så langt de er villige til å sanksjonere den nye atomvåpenmakten.

Og ennå vet vi ikke hva Trump egentlig mener om Paris-avtalen om utslipp av klimagasser. Skal han sukre den bitre pillen det er å servere Europa at han vil si opp atomavtalen med Iran, med å si at han under noen forutsetninger likevel kan akseptere Paris-avtalen? I FN går spekulasjonene.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook