Russland-etterforskningen

Trumps villige lakeier ofrer ryggraden

Republikanske politikere er villige til å ofre både rettsstaten, nasjonal sikkerhet og egen ryggrad for å redde en eksepsjonelt ukvalifisert president Donald Trump fra Russland-anklagene. Historiebøkene bør ikke være nådige.

Kommentar

NEW YORK (Dagbladet): Dramaet i Washington D.C. kan framstå komplisert. Kortversjonen er at president Donald Trump sauses stadig dypere inn i Russland-etterforskningen. Samtidig er uansvarlige republikanske folkevalgte villige til å gå stadig lengre i sine angrep mot sentrale institusjoner for å undergrave etterforskningen.

Trump-leiren etterforskes for anklager om at de samarbeidet med russiske myndigheter for å vinne det amerikanske presidentvalget i 2016, og at de bevisst har forsøkt å hindre den påfølgende etterforskningen. Saken granskes både av komiteer i Kongressen og av spesialetterforsker Robert Mueller, som er underlagt FBI. Så langt har presidentens tidligere nasjonale sikkerhetsrådgiver sagt seg skyldig i alvorlige kriminelle forhold. Tre andre medarbeidere er siktet.

Den republikanske lederen for etterretningskomiteen i Representantenes hus, Devin Nunes, har påtatt seg rollen som sjefslakei og utarbeidet et svært tvilsomt dokument, som går til angrep både på FBI og Justisdepartementet. Det er samme mann som i april i fjor måtte trekke seg som leder for Russland-etterforskningen fordi han ble anklaget for å ha offentliggjort gradert materiale. Likevel fortsatte Nunes, som Trumps logrende løpegutt, sin egen etterforskning. Det førte fram til dokumentet Republikanerne nå ønsker å få Trumps godkjenning til å offentliggjøre. Ifølge amerikanske medier står det i dokumentet at visejustisminister Rod Rosenstein godkjente en søknad fra FBI om å overvåke Trump-medarbeideren Carter Page basert på «politisk motiverte og tvilsomme kilder».

Både Justisdepartementet og FBI har i kraftige ordelag advart mot offentliggjøring med begrunnelsen at det kan avsløre etterretningsinformasjon og skade nasjonal sikkerhet. Demokratenes leder i etterretningskomiteen, Adam Schiff, mener også dokumentet inneholder alvorlige feil. Det hele føyer seg inn i et mønster. Republikanere, blant dem den mektige speakeren Paul Ryan, er villige til å delta i det som framstår som et koordinert forsøk på å ødelegge troverdigheten til Russland-etterforskningen. Både Justisdepartementet og FBI er derfor under et voldsomt press. Det var for eksempel den Trump-utnevnte republikaneren Rosenstein presidenten skjøv foran seg til å gi en begrunnelse da han sparket daværende FBI-sjef James Comey i fjor vår. Men nå er tydeligvis visejustisministeren kastet under bussen.

Mandag trakk FBIs nestkommanderende, Andrew G. McCabe, seg brått etter at Trump lenge har mobbet ham på Twitter. Presidenten skal, ifølge New York Times, ha reagert på at McCabes kone i 2015 stilte til valg med pengestøtte fra en venn av Hillary Clinton. Trump og hans støttespillere har også kastet seg over opplysningene om tekstmeldinger mellom to FBI-ansatte. De to utvekslet negative meldinger om Trump samtidig som en av dem først deltok i etterforskningen av Clintons e-poster og deretter Russland-etterforskningen. I presidentens krets er dette beviser for en mørk konspirasjon innad i FBI.

Hvorfor andre republikanere er villige til å være med på å angripe den amerikanske rettsstaten for å forsvare den hardt pressede presidenten, er vanskelig å fatte. Det er imidlertid lett å mistenke at mange er opportunister, som ser muligheten til å lokke den kunnskapsløse mannen i Det hvite hus med på sine personlige agendaer. Mangelen på ryggrad er nesten imponerende. For eksempel var Ryan visepresidentkandidat for Mitt Romney, som i 2012 hevdet at Russland var USAs fremste motstander. Nå bidrar Ryan til å hindre at sannheten rundt Russlands innblanding kommer til overflaten.

Men selv ikke en megaloman president og hans lakeier kan komme unna realitetene. Amerikansk etterretning har for lengst konkludert med at Russland forsøkte å påvirke det amerikanske valget. De svært mange påfølgende avsløringene av hvordan nære medarbeidere og familien til Trump hadde kontakt med russiske aktører er mildt sagt problematiske. Dette er ikke en politisk heksejakt, slik presidenten hevder. Akkurat som Watergate-skandalen førte til et voldsomt press mot sentrale institusjoner, er også situasjonen nå på vei mot bristepunktet. Men mens Watergate «bare» var en nasjonal skandale, er det amerikanske demokratiet nå også angrepet av en fremmed makt.

Det hele kan kaste USA ut i en konstitusjonell krise. Likevel opptrer uansvarlige republikanske politikere uten ryggrad. Den eneste grunnen til at de står oppreist, er at de har bundet seg til masta på skuta til kaptein Trump. Dessverre for dem styrer han neppe med omtanke for annet enn sitt eget ego.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook