Folk som jobber med politikk vet en del om hvor sterke følelser det kan vekke. Noe er forutsigbart og generelt, slik som innvandring, sentralisering og likestilling, andre temaer er mer situasjonsbestemt og smalere, men langt i fra mindre heftig. Jeg vet at både politikere og journalister kvier seg for å ta fatt i for eksempel alt som har med barnevern å gjøre, fordi det automatisk utløser en storm av skittkasting og trusler som de fleste klarer seg fint uten.

Jeg er ikke overrasket over at Trine Skei Grande er blitt sjikanert på det groveste, til og med drapstruet, på en FB-side mot flyseteavgift. Det er neppe heller noen av hennes motstandere i et regjeringsparti, som har likt siden hvor hetsen har pågått siden i vår, og som blant annet har medført at Venstre-lederen i perioder har måttet ha sikkerhetsvakt.

Grunnen til at saken dukker opp i nyhetene denne uka, først i Aftenposten og så i en kommentar fra Venstres Sveinung Rotevatn, er at medlemmer i det siste også har postet falske nyheter, som er blitt spredt videre på Facebook som om de er ekte. I en «nyhetssak» som angivelig er fra vg.no, sier Trine Skei Grande at hun er skuffet over at Stortinget snudde i saken om etterlønn. Hun synes hun fortjener dobbel etterlønn. Det utløste straks en ny skittstorm med sjikane og trusler, noe som åpenbart var hensikten. Det er ikke mer mystisk enn hva tenåringer driver med. Bortsett fra at dette er voksne mennesker som ellers legger ut skrytebilder av barnebarna.