Trussel mot menneskerettighetene?

SIST TORSDAG

hadde Sandro Parmeggiani fra Plan Norge et innlegg der han forsøker å skape en motsetning mellom rettighetsbasert bistand og misjon. Selv om Kirkens Nødhjelp ikke er en misjonsorganisasjon, men en kirkelig basert bistandsorganisasjon, finner vi det nødvendig å rette opp noen åpenbare misforståelser. La meg innledningsvis bare slå fast at utfordringen med å sikre at ulike tjenester kommer alle til gode uavhengig av tro og etnisk tilhørighet m.m. gjelder alle bistandsorganisasjoner. Å gjøre det til en problemstilling spesielt for misjonsorganisasjonene gir lite mening.

Når det da gjelder kirken og trossamfunnenes rolle kan det være vanskelig i et så sekulært land som Norge å forestille seg den posisjon religioner har i andre deler av verden. Kirker og trossamfunn er ikke en mer eller mindre tilfeldig organisasjon som er dannet for bestemte formål. Det gir troverdighet og kjennskap til de lokale forhold. Samtidig gjør dette også trossamfunn sårbare. De er en del av samfunnet og ikke nødvendigvis et korrektiv. Det stiller oss overfor mange utfordringer, men vår konklusjon er annerledes enn de Parmeggiani anbefaler.

VI ER ENIGE

i at enkelte i mange trossamfunn dessverre forfekter det syn at hiv/aids er Guds straffedom og følgelig legger stein til byrden for de mange som er rammet. Men nettopp av den grunn er det viktig å jobbe med kirker og trossamfunn. I Kirkens Nødhjelps sammenheng betyr dette bl.a. å gi støtte til teologisk refleksjon rundt hiv/aids problematikken med fokus på menneskerettigheter, menneskelig verdighet og menneskelig sikkerhet. Vrangforestilinger om straffedom og kjønnsdiskriminering må endres, og da må man jobbe målrettet mot de religiøse samfunnene som forfekter slike synspunkter. Vår erfaring er at organisasjoner som Plan som kommer utenfra, og som ikke har lokal forankring, er hjelpeløse i møte med mekanismer som fremmer stigmatisering.

Parmeggiani spør om ikke statlig midler via kristne organisasjoner direkte kan motvirke Norges ønske om å oppfattes som en fredsskapende nasjon. Vi er undrende til at spørsmålet i det hele tatt stilles. Tro og religion kan både skape og forsterke konflikter. Nettopp derfor er det viktig å se på religionenes rolle for å løse konflikter. Uten kirkenes innsats lokalt i land som Guatemala, Kongo, Sudan, Angola, Mozambique, Namibia og Sør-Afrika, og det samarbeidet disse kirkene har hatt også med norske organisasjoner, tror vi at situasjonen dessverre hadde sett verre ut i mange land.