ADVARER: Sjefen for e-tjenesten, generalløytnant Morten Haga Lunde, legger fram rapporten Norges sikkerhetsutfordringer. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB scanpix.
ADVARER: Sjefen for e-tjenesten, generalløytnant Morten Haga Lunde, legger fram rapporten Norges sikkerhetsutfordringer. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB scanpix.Vis mer

Forsvarets e-tjeneste med fersk rapport om Norges situasjon:

Trusselbildet er blitt farligere, mer sammensatt og er i rask endring

Men når det gjelder islamistisk terror er bildet – akkurat nå – noe lysere enn før.

Kommentar

Mer spionasje og økt opprustning. En stadig mer avansert etterretning er den mest pågående og omfattende sikkerhetsutfordringen Norge står overfor. Hovedaktørene er Russland og Kina. Islamistiske terrorister omgrupperer for nye angrep. Det pågår kraftig opprustning i alle deler av verden.

Det er noen av hovedpunktene i den årlige sikkerhetsrapporten fra Forsvarets e-tjeneste. Den følger det hovedsporet som finnes i alle ferske rapporter om forsvar, sikkerhet og utenrikspolitikk: Trusselbildet er blitt farligere, mer sammensatt og er i rask endring og utvikling. Den teknologiske utviklingen har ført til at handlingsrommet til statlige og andre aktører har vokst. Stadig flere stater, militser og terrorgrupper vil få tilgang til avanserte våpensystemer og produksjonskapasiteter.

Samtidig svekkes avtaler om rustningskontroll, for eksempel INF-avtalen som forbyr utvikling og utplassering av kort- og mellomdistansemissiler i Europa. Her er både Russland og USA nå utmeldt. Ifølge e-tjenesten vil rivaliseringen mellom stormaktene øke sannsynligheten for at opprustning fører til nye former for kappløp, både regionalt og globalt, i årene framover. Reguleringen av internasjonal politikk vil bli ytterligere svekket.

Skjerpede politiske motsetninger, et farligere trusselbilde, svekket kontroll og et nytt våpenkappløp – det er den historiske oppskriften på krig. Men den behøver ikke komme som Tysklands overfall på Norge 9. april 1940. I dag er det en gråsone mellom fred og krig som stadig utvikles og utprøves. Den spenner fra et strategisk overfall (på Norge som stat) til begrenset angrep (f.eks. på Svalbard eller Finnmark), tvangsdiplomati, politisk undergraving, terrorangrep og fredstidsoperasjoner.

Det e-tjenestens rapport forteller er at operasjoner i den nedre delen av skalaen allerede rammer Norge. Det gjelder blant annet disse forholdene:

  • Russiske påvirkningsforsøk rettet mot å undergrave politiske prosesser og øke polariseringen i Europa og NATO fortsetter. I tillegg til falske nyheter etableres en voksende mengde redigerte nyhetssider som systematisk setter vestlige verdier og samfunn i et dårlig lys. «Norge er ikke noe unntak», skriver e-tjenesten.
  • Økt russisk militær aktivitet i områder som grenser til Norge.
  • Jevnlige angrep på GPS-signalene i Finnmark. E-tjenesten har tidligere konkludert med at signalene sannsynligvis kommer fra russiske militære avdelinger på Kola. Sist høst oppdaget flyselskaper, flyplasser, politiet og e-tjenesten en rekke tilfeller der elektroniske signaler fra Russland slo ut GPS-nettet.

Med unntak av økt militær aktivitet – som er svært synlig – benekter Russland at landet har noe med dette å gjøre. Det er lite som er kjent om hvilke metoder Norge og våre allierte bruker i sine operasjoner mot Russland. Det sikreste er at Norge spiller en viktig rolle når det gjelder signaletterretning.

Nærheten til Arktis og Nordområdene gjør Norge til et ettertraktet etterretningsmål. Når e-tjenesten karakteriserer spionasje eller etterretning som den mest omfattende sikkerhetsutfordringen Norge står overfor, må det være tale om omfattende og nærgående aktivitet. Ifølge sikkerhetsrapporten er målene både politiske og militære og omfatter også forskningsinstitusjoner og bedrifter med tilgang til høyteknologi. Russiske og kinesiske etterretnings- og sikkerhetstjenester har ressurser til å utføre komplekse, offensive nettverksoperasjoner og de utvikler ferdighetene kontinuerlig.

Når det gjelder islamistisk terror er bildet – akkurat nå – noe lysere enn før. Både antall planlagte og gjennomførte terrorangrep i Europa er halvert siden 2017 og denne trenden vil fortsette inn i 2017, ifølge e-tjenesten. Samtidig gjør svekkelsen av IS terrorbildet mer komplekst og uoversiktlig. Organisasjonen har fortsatt mulighet til å inspirere, veilede og bidra med operasjonell støtte til angrep.

Konklusjon: Vi lever i usikre tider. Mer enn før er det nødvendig å ha sikre opplysninger om hva de ulike aktørene tenker, planlegger og iverksetter. Ikke minst er det viktig at denne kunnskapen ikke låses inne i et hvelv innerst i statsmaskineriet. Korrekt informasjon er alltid begynnelsen på god politikk.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.