<strong>KONTROLL:</strong> Gjennom min forskning på Nav-brukernes erfaringer har jeg fått øynene opp for et «trygdedyr» som utøver skarp sosial kontroll uten å ta særlig menneskelige hensyn, skriver innsender. Her er Nav-direktør Sigrun Vågeng og arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie. Foto: Terje Pedersen / NTB Scanpix
KONTROLL: Gjennom min forskning på Nav-brukernes erfaringer har jeg fått øynene opp for et «trygdedyr» som utøver skarp sosial kontroll uten å ta særlig menneskelige hensyn, skriver innsender. Her er Nav-direktør Sigrun Vågeng og arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie. Foto: Terje Pedersen / NTB Scanpix Vis mer

DEBATT

Debatt: Nav

«Trygdedyret» må temmes

For 15 år siden sloss jeg selv mot systemet, da var jeg en «naver». Nå forsker jeg på Nav-brukernes erfaringer med tjenesten.

Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert
Ann-Mari Lofthus
Ann-Mari Lofthus Vis mer

Hvordan kunne det skje i vår rettsstat at noen ble feilaktig dømt som trygdesvindlere? Jeg må dessverre innrømme at jeg ikke er overrasket over den siste tidens avsløringer av hvordan Nav i en årrekke har feiltolket regelverket for trygdeutbetalinger.

For 15 år siden sloss jeg selv mot systemet, da var jeg en «naver». Nå forsker jeg på Nav-brukernes erfaringer med tjenesten. Gjennom mine erfaringer og min forskning har jeg fått øynene opp for et «trygdedyr» som utøver skarp sosial kontroll uten å ta særlig menneskelige hensyn. Skandalen som er under opprulling, viser at dette «trygdedyret» må temmes.

Jeg har dybdeintervjuet mellom 20 og 30 Nav-brukere om hvordan de opplever ulike sider ved sin egen saksbehandling. De forteller om et system som ikke hører eller ser dem.

Disse «naverne» opplever å bli stemplet som «late», de får høre at «de kan skylde seg sjøl» eller at de har «dårlige gener». Dette er mennesker som har havnet utenfor den vedtatte normalen, kategoriserte og definert som en «marginalisert gruppe».

De har en dobbel utfordring: For det første skal de etablere et meningsfylt liv fra knappe økonomiske ressurser og en kaotisk tilværelse. Dernest er det mange som opplever Nav som en instans som ikke er villige til å lytte til deres argumenter, til tross for at lovverket pålegger ansatte i Nav å inkludere brukerne i egen saksbehandlingsprosess.

Rommet for å bruke skjønn blir mindre og mindre ettersom byråkratiet har flyttet seg fra kontoret og over til digitale løsninger, og de løsningene fungerer ikke optimalt. Samtidig er saksbehandling og vedtaksprosesser flyttet bort fra brukerens lokale kontorer til andre fylker.

Vi har fått et «trygdedyr» uten navn og ansikt, som tar større hensyn til lover og regler og mindre til den enkeltes behov. Det er noe av hva trygdeskandalen handler om, og som min studies deltakere beskriver.

Det var mine egne erfaringer med å slåss mot systemet som tok meg inn i jobben hvor jeg forsker på Nav-brukere. Etter mange år som arbeidsnarkoman sa kroppen stopp, og mellom 2002 og 2006 var jeg utenfor arbeidslivet. Jeg måtte ufrivillig sette karrieren på vent.

Jeg ble del av det store «trygde-teamet». Jeg hadde ingen synlige skader eller lyter, riktignok så jeg litt sjaber ut, men jeg kunne vel jobbe? Det var ubehagelig når jeg fikk spørsmålet om hva jeg dreiv med til daglig og måtte svare: «Ikke en dritt…». Jeg ble kategorisert ut fra at jeg ikke tilførte ikke samfunnet noe, jeg drev dank og mottok økonomisk støtte fra den norske velferdsstaten. Sannheten var jo at jeg hadde betalt min skatt og hadde rett på disse godene.

Jeg vet noe om hva det vil si å gå fra å ha en grei inntekt til å miste en tredjedel av årslønna etter ett år med sykemelding. Du blir ikke friskere av dårlig økonomi og dårlige levevilkår, det gjør noe med deg og ditt eget selvbilde.

Også jeg opplevde å møte et system som ikke klarte å lytte til hva jeg hadde å si. En klar saksbehandlingsfeil måtte gjennom tre instanser og et halvt år før Navs sentrale ankeinstans oppdaget det. All den smerte og pine jeg kunne vært spart for om dialogen ikke hadde vært preget av prestisje.

Trygdeytelser utgjør en tredjedel av statsbudsjettet vårt og vi trenger lover og regler for at godene skal fordeles på en rettferdig måte. Samtidig bekymrer det meg at mennesker i sårbare situasjoner må kjempe mot et byråkratisk «trygdedyr» som gjør at deres fysiske og psykiske helse blir enda dårligere.

De aller fleste ønsker å jobbe, men noen trenger tilrettelegging, eller er ute av stand til å bidra maksimalt. Sakene som er avdekket nå, gir oss en mulighet til å stille spørsmål om menneskelige hensyn må få større plass enn de har i dag.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer