BEKJEMPER BAKTERIER: I 2006 ble 18 syke og ett barn døde av en E. coli-bakterie. Forskere laget i kjølvannet av utbruddet et provisorisk pølsemakeri. På Campus Ås åpner nå en ny prosesshall hvor det skal forskes på sykdomsframkallende bakterier, skriver innleggsforfatterne. Illustrasjonsbilde: NTB Scanpix / Reuters
BEKJEMPER BAKTERIER: I 2006 ble 18 syke og ett barn døde av en E. coli-bakterie. Forskere laget i kjølvannet av utbruddet et provisorisk pølsemakeri. På Campus Ås åpner nå en ny prosesshall hvor det skal forskes på sykdomsframkallende bakterier, skriver innleggsforfatterne. Illustrasjonsbilde: NTB Scanpix / ReutersVis mer

Tryggere mat i vente

Vi trenger bedre og sikrere metoder for å bli kvitt bakterier i matproduksjon.

Debattinnlegg

Årlig rapporteres bakterier via mat som sykdomsårsak hos flere hundre nordmenn. I en ny forsøkshall på Campus Ås kan forskerne studere de farligste matbårne bakteriene. I 2006 ble 18 personer i Norge syke etter å ha spist morrpølse som inneholdt en spesiell sykdomsframkallende variant av E. coli-bakterien. Ett barn døde. I kjølvannet av utbruddet laget forskerne et provisorisk pølsemakeri for å forske på hvordan E. coli kan fjernes fra spekepølser. Nå trenger de ikke lenger slike midlertidige løsninger.

I morgen åpnes en prosesshall på Campus Ås. Her skal det forskes på sykdomsframkallende bakterier i mat under prosessering, pakking og lagring, samt effekter av vask- og desinfeksjonsmetoder. Pilothallen fyller et kunnskapsbehov. Vi trenger bedre og sikrere metoder for å bli kvitt bakterier som farlige varianter av Listeriabakterier eller E. coli i matproduksjon.

Prosesshallen er det siste tilskuddet til nye og oppgraderte pilotanlegg innen vegetabil-, korn-, kjøtt-, meieri- og marin sektor. I disse forsøkshallene møtes forskning, undervisning og industri. Her utvikles nye matprototyper, matteknologisk kunnskap og ny viten om hvordan en kan framstille trygg mat med høyest mulig næringsverdi. Den norske matindustrien er i dag landets nest største med over 2000 matbedrifter, hvor majoriteten er små og mellomstore. En mer globalisert hverdag gjør at mat i økende grad krysser landegrensene. Økt bredde i tilgangen til mat gir større mangfold og matglede. Det øker også utfordringene med å sikre trygg mat:

De seineste tallene fra EU for 2011 viser at nesten 70 000 personer ble syke, vel 7000 ble lagt inn på sykehus og 93 døde som følge av matforgiftning. Ifølge forskningstall fra USA fra 2012 blir 48 millioner amerikanere årlig syke av bakterier i mat. Ekstrautgiftene ved sykefravær er beregnet til drøyt 77 milliarder dollar. I Norge ble det i 2012 rapportert at 430 personer var blitt syke som følge av bakterier via mat, men de reelle tallene er ifølge Folkehelseinstituttet langt høyere fordi mange sykdomstilfeller aldri blir meldt.

Mild varmebehandling av morrpølse ble anbefalingen etter eksperimenter for å sikre tryggere spekepølser. I en verden hvor tonnevis av matvarer hver dag krysser landegrensene og hvor lokal matproduksjon blomstrer, vil det være behov for gode, innovative føre-var-løsninger. Her vil den patogene pilothallen kunne være et svært nyttig verktøy.

Innlegget er en forkortet versjon. Hele kronikken kan du lese på: http://blogg.umb.no/mat/?p=90