TUNGT: Mange nordmenn er ansatt i midlertide stillinger, blant annet i helsevesenet. Ofte brytes Arbeidsmiljøloven, skriver Ingrid Wergeland fra Manifest Analyse, som nå gir ut pamfletten «Fast jobb ABC» 

Illustrasjonsfoto: Heiki Junge / NTB Scanpix
TUNGT: Mange nordmenn er ansatt i midlertide stillinger, blant annet i helsevesenet. Ofte brytes Arbeidsmiljøloven, skriver Ingrid Wergeland fra Manifest Analyse, som nå gir ut pamfletten «Fast jobb ABC» Illustrasjonsfoto: Heiki Junge / NTB ScanpixVis mer

Trygghet i fare

Over 200 000 nordmenn har en utrygg hverdag som midlertidig ansatte. Høyresiden vil ha tallet opp.

Går du fra vikariat til vikariat? Er du usikker på hvor du skal jobbe om noen måneder, fordi kontrakten din går ut? Synes du det er mange rundt deg som er ansatt i midlertidige stillinger?

Fast jobb er normen i dagens arbeidsmiljølov. Likevel er folk ansatt midlertidig langt utover unntakene loven åpner for. Er man ansatt midlertidig må man enten være vikar for en konkret fraværende person, være ansatt på et prosjekt, som ikke er en del av den ordinære driften til virksomheten, eller man kan være sesongansatt, slik for eksempel jordbærplukkere er. Åtte prosent av de som jobber er midlertidig ansatt. Blant ungdom i arbeid (16 til 24 år) er tallet så høyt som 23 prosent.

Utstrakt bruk av midlertidige ansettelser er et problem i mange bransjer, både i privat og offentlig sektor. Loven er tydelig, men det hjelper lite når arbeidsgivere ikke kjenner lovverket eller bryter det bevisst eller ubevisst. Tillitsvalgte i restaurantbransjen som refererer til arbeidsmiljøloven får til svar fra arbeidsgivere: «Vi har aldri signert denne med dere. Har dere skrevet den?». At arbeidsmiljøloven er en del av norsk lov, er altså ikke noe alle vet. I dag er det tillitsvalgte og velfungerende klubber på arbeidsplassene som i praksis har hovedansvaret for å stoppe brudd på arbeidsmiljøloven. Dette krever høy grad av organisering, og at folk har selvtillit nok til å kreve sin rett. Det er ikke gitt hvis du er vikar og usikker på om du har jobb framover.

Ingrid Wergeland
Ingrid Wergeland Vis mer

I arbeidet med pamfletten «Fast jobb ABC» har vi møtt folk som ved hjelp av tillitsvalgte har brukt arbeidsmiljøloven til å få fast jobb, etter å ha jobbet lenge i ulovlige midlertidige stillinger. Som Hector Munoz, som jobbet full tid som pleiemedhjelper ved Oslo universitetssykehus i fire år før han fikk fast jobb. De første tre årene hadde han verken arbeidskontrakt eller vaktliste, men sa ja til vakter fra dag til dag og uke til uke. Etter at fagforeningen hans tok tak i saken, har han nå fast jobb. Eller Sairung Enerud. Hun var romrenholder på Radisson Blu Hotel på Gardermoen som ekstrahjelp. Heller ikke hun hadde vaktlister, men ble oppringt dersom sjefen trengte henne. Hun jobbet fulltid, men på papiret sto hun oppført med ti prosents stilling. Ved å gå rettens vei, med hjelp fra tillitsvalgt i Fellesforbundet, fikk hun 100 prosent fast jobb. Dette er gode eksempler på at det nytter å fagorganisere seg, og at loven kan brukes. Men det viser også at det på mange arbeidsplasser ikke er en selvfølge at loven følges.

Å være fast ansatt er en frihet og et gode. Det burde være en selvfølge at vi legger til rette i samfunnet for at flest mulig skal være fast ansatt. Det er omtrent like mange gode grunner til at faste ansettelser er et gode for alle parter, som det er dårlige grunner til midlertidige stillinger. Kort fortalt skaper midlertidigheten for den enkelte som jobber utrygghet, ved manglende forutsigbarhet og mindre medbestemmelse på arbeidsplassen. Uten fast inntekt er det vanskelig å få lån til bolig, og det er generelt vanskeligere å planlegge videre karriere eller studier. Munoz som jobbet på Oslo universitetssykehus måtte ta alle vakter han kunne, og fikk derfor ikke planlagt privatlivet sitt. Det gikk ut over hans relasjoner og fritiden hans. Enerud på Radisson Blu Hotel opplevde å ikke få sykepengene hun egentlig hadde rett på, da hun var ansatt som ekstravakt.

For bedriften krever det mer opplæring og organisering for å sikre kontinuitet. Arbeidsplasser som har mange midlertidige ansatte sløser med menneskelige ressurser. De over 200 000 personene som er midlertidige ansatt er en mangfoldig gjeng. Enten de er ekstravakter, tilkallingsvikarer, prosjektmedarbeidere eller vikarer, har de til felles at de ofte føler seg som et B-lag på arbeidsplassen. Vi vet også at blant de 41 prosent kvinnene og de 12 prosent mennene som jobber deltid er det meget utbredt med ekstravakter utover den faste stillingsstørrelsen.

Den gode nyheten er at det nytter å kjempe for fast jobb, siden lovverket gir deg gode kort på hånda. Den dårlige nyheten er at ikke alle partiene vil beholde de lovene. Og den dårligste nyheten er at de partiene for tiden har flertall på meningsmålingene.

Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre er enige med arbeidsgiverorganisasjonene NHO og Virke (tidligere HSH). Det skal bli mer midlertidige ansatte om de får bestemme. Det gir mer fleksibilitet, argumenterer høyresiden og arbeidsgiverne. Og for bedriften blir det riktignok mer fleksibelt, men for de ansatte betyr det bruk og kast av arbeidskraft. Det er sikkert fristende for bedriftene på kort sikt, men på lang sikt er det ødeleggende. Likevel er det grunn til å tro at de mener alvor. Våren 2005 ble arbeidsmiljøloven endret av nettopp Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slik at alle nye på en arbeidsplass kan være ansatt midlertidig opptil ett år. Dette ble reversert da den rødgrønne regjeringen kom til makten høsten samme år.

Over 200 000 personer i Norge er ansatt i midlertidige stillinger. Det synes ikke høyresiden er mange nok. De borgerlige partiene går til valg på mer usikkerhet og økonomisk utrygghet for den enkelte. Til valget neste høst kan du velge om det skal bli flere midlertidige stillinger eller ikke.

Følg oss på Twitter