Avvisende og aggressiv: I november skal Politiets Fellesforbunds landsmøtet behandle spørsmålet om generell bevæpning av politiet og gi sin anbefaling til Politidirektoratet og justisminister Knut Storberget. «Konsekvensen av å bære et ladd våpen kan bli at politiet vil opptre på en måte som i større grad ville kunne oppfattes som avvisende eller aggressiv», skriver kronikkforfatteren.

Illustrasjonsfoto: Trond Reidar Teigen/Scanpix
Avvisende og aggressiv: I november skal Politiets Fellesforbunds landsmøtet behandle spørsmålet om generell bevæpning av politiet og gi sin anbefaling til Politidirektoratet og justisminister Knut Storberget. «Konsekvensen av å bære et ladd våpen kan bli at politiet vil opptre på en måte som i større grad ville kunne oppfattes som avvisende eller aggressiv», skriver kronikkforfatteren. Illustrasjonsfoto: Trond Reidar Teigen/ScanpixVis mer

Trygghet uten våpen

Trygghet for politi og innbyggere ivaretas best om politiet ikke bærer våpen.

Norsk politi bevæpnes oftere nå enn tidligere. Samtidig er det verdt å merke seg at antallet avfyrte skudd ikke øker tilsvarende. Det lave antallet avfyrte skudd viser at politiet gjør mye riktig i måten bevæpnede oppdrag løses på, både i forkant av og under selve oppdraget. Norsk politi har siden 2002 avfyrt skudd i 25 situasjoner, altså i snitt 2,5 gang pr år. I samme periode ble to personer skutt og drept av politiet.

Dagens ordning med framskutt våpenlagring i kjøretøy er i seg selv et argument mot å innføre en generell og permanent bevæpning av politiet. En slik ordning sikrer politiet rask og effektiv tilgang til våpen, og innebærer minimalt tidstap i situasjoner hvor våpen skal benyttes, utover den tid det tar å iføre seg nødvendig verneutstyr.

Det økende antall bevæpninger kan indikere en utvikling i retning av en tøffere hverdag. Men også andre faktorer kan ha betydning for bevæpningsantallet. Det interne fokuset på egensikkerhet og gode taktiske forberedelser i politiet, har økt i løpet av de siste 10- 15 årene. Dette er en positiv og ønsket utvikling. En konsekvens av dette er at politiet i dag ber om, og får, bevæpning på oppdrag hvor dette tidligere ikke ble vurdert, for eksempel ved trusler med kniv. Det betyr at politiet gjennom økt fokus på uønskede hendelser og sikkerhet bevæpner seg oftere.

Det er også verdt å tenke over at våpen ikke vil være egnet verktøy mange av de situasjoner hvor politiet blir utsatt for vold eller trakassering. Dette skyldes at våpeninstruksen ikke hjemler våpenbruk i de fleste av disse situasjonene. Politiets bruk av våpen skal stå i samsvar med den trussel man står overfor, og det vil da være nødvendig å bruke andre metoder en våpen for å løse oppdraget.

Målrettet arbeid og satsinger opp mot spesielle grupperinger vil på samme måte påvirke utviklingen. Jeg tenker da for eksempel på bekjempelse av gjeng- /bandekriminelle, kriminelle MC-gjenger, og mobile vinningskriminelle. Dette er områder hvor man gjennom godt politiarbeid over tid har opparbeidet seg kunnskap om miljøenes kapasiteter, og dermed kan foreta gode vurderinger og forberedelser, som igjen vil kunne resultere flere bevæpninger. Politiet jobber godt og riktig, og vi setter politiets og innbyggernes sikkerhet i høysetet før vi utfører skarpe oppdrag innenfor rammen av dagens ordning med et ubevæpnet politi.

Hva så med de situasjonene hvor politiet uten forvarsel står overfor en bevæpnet person? Dette er altså tilfeller hvor politiet ikke er forberedt på det de møter. Det er så vidt jeg kjenner til ingen form for sentralisert tallmateriale som omhandler slike situasjoner, men det er rimelig å anta at det sjelden skjer. I slike tilfeller kan man tenke seg at man med en generell bevæpning ville kunne ivareta egen og endres sikkerhet bedre. Samtidig vil det også kunne sies at terskelen for å benytte skytevåpen mot et ubevæpnet politi er svært høy, og at et ubevæpnet politi i seg selv er en faktor som begrenser et «våpenkappløp» mellom de kriminelle miljøer og politiet.

Over åtte prosent av tjenestemenn i Sverige er blitt skadet i skyteepisoder. I Norge har ingen tjenestemenn blitt skadet i slike situasjoner. Kontrollert for befolkningsstørrelse skyter svensk politi fem ganger oftere enn norsk politi (Strype & Knutsson, 2002, side 104). Forskerne Johannes Knutsson og Jon Strype ved Politihøgskolen, forklarer dette med at Norge har en mer restriktiv bevæpningspraksis for politiet. Konsekvensen av at norsk politi ved å være ubevæpnet, er at de må ha en annen taktisk innfallsvinkel til oppdraget. Knutsson og Strype mener videre at det er både teoretisk og empirisk grunnlag for å anta at den norske bevæpningspraksisen virker som en beskyttelse både for politiet og innbyggerne. Dette er funn som står i direkte kontrast til argumentet om at en generell bevæpning av norsk politi skal gjøre politifolk og polititjeneste tryggere. Strype og Knutsson hevder altså det motsatte, og sier også at det er belegg for å si at dagens ordning for bevæpning av politiet gjør innbyggerne tryggere.

Norsk politi nyter stor tillit i befolkningen. Dette tror jeg blant annet skyldes at vi har satset på en god politiutdanning. I tillegg har vi et politi som opptrer ubevæpnet. Det er nærliggende å tenke seg at den framgangsmåten man velger for å løse oppdragene, ville blitt endret ved en permanent bevæpning. Man ville da måtte ta hensyn til at man bærer et ladd våpen på seg. Konsekvensen kan bli at politiet vil opptre på en måte som i større grad ville kunne oppfattes som avvisende eller aggressiv, spesielt sett opp mot dagens arbeidsmetodikk. Dette vil igjen kunne påvirke publikums tillit til politiet, en tillit politiet er avhengig av for å kunne utføre en best mulig jobb på samfunnets vegne. Vi vet også at hvordan politiet går inn i situasjoner påvirker hvordan de blir møtt av publikum. Vi vil altså kunne oppleve en negativ utvikling, både for innbyggerne og for politiet.

Jeg tror vi innenfor rammen av dagens bevæpningspraksis kan utvikle et forbedret konsept. Vi må vurdere om operasjonslederne kan tillegges større myndighet og ansvar enn de har i dag. Videre bør vi å se på andre typer operative verktøy som kan tas i bruk, utover skytevåpen, pepperspray og teleskopbatong. I situasjoner hvor en gjerningsmann er på litt avstand, for eksempel med kniv, kan tenke seg at for eksempel elektrosjokkvåpen eller liknende kan være egnet. Jeg tror også at det kan være fornuftig å revidere og modernisere innhold og omfang i den operative treningen. Mannskapenes opplevelse av trygghet og mestring i oppdrag er svært viktig for et godt resultat, og da er riktig øvelse og trening samt tilgang på riktig verktøy avgjørende.

Våpenlkappløp: Et ubevæpnet politi i seg selv er en faktor som begrenser et «våpenkappløp» mellom de kriminelle miljøer og politiet, skriver politimester Torbjørn Aas.
Våpenlkappløp: Et ubevæpnet politi i seg selv er en faktor som begrenser et «våpenkappløp» mellom de kriminelle miljøer og politiet, skriver politimester Torbjørn Aas. Vis mer