Trygve Hegnars dagbok

DUELL: I 2002 begynte Trygve Hegnar med den faste spalten «Ari Behns dagbok» i sitt blad Kapital. I dag er det julebord i Gyldendal, og for anledningen har Ari Behn skrevet en side i Trygve Hegnars dagbok.

KJÆRE DAGBOK: I kveld arrangerer Gyldendal julebord på Grand uten å invitere sin nest største aksjonær til gildet, nemlig meg! Det er takken for at jeg har slengt om meg med dritt og lort og pøbelstreker i Kapital i en snau mannsalder. Som om dét skulle ha noen betydning? Lever vi kanskje ikke i et land hvor det er en menneskerett å kunne svine til hverandres ære og levnet med fyndord og halvsannheter? Litt moro må da være lov. Men nei, stadig blir jeg holdt utenfor. Du spør om det går inn på meg? Tvert i mot. Jeg har opparbeidet meg en huskeregel hver gang jeg støter på denne typen problemstillinger, hør bare: Signaliser at du er en vinner, Trygve. Ikke glem den rosa skjorten. Pokker, heller. Står du stødig med rosa skjorte i nedoverbakke, da står du jaggu stødig med rosa skjorte når aksjekursen peker oppover, også. Folk liker langsiktighet. Soliditet. Å kle seg i rosa tøy hver bidige dag, det er langsiktighet. Og soliditet. Visst pokker!

JEG TENKER aller minst på julebord. Det er skjedd en hel del de siste månedene. Mye hyggelig, bevares. Og en hel del ikke fullt så hyggelig. Det hyggelige er naturligvis at min nye pike, den fabelaktige Vibeke, er mer enn tredve år yngre enn meg. Kan du tenke deg? Det er som om jeg aldri skal få oppleve å bli forbikjørt, og til tross for at enkelte påstår jeg er middelaldrende. Men dét snakker vi ikke om! Jeg er en langt bedre sjåfør enn de yngre og forblåste stakkarene som ikke forstår at det gjelder å kjøre over alle andre - ja, at det først og fremst gjelder å tenke på seg selv og gi faen i dem blant oss som måtte mene at ikke jeg er den mest begavede strategen og finansfyrsten i Norge. Det har jeg ment fra jeg som guttunge måtte brødfø min egen mor, og det mener åpenbart også min fabelaktige Vibeke - på 31 år! Har du hørt maken? Den kursen er det ingenting å utsette på, nei. Jeg kunne ha vært faren hennes hele to ganger, hvilket betyr bestefar. Huff! I alle fall kunne jeg ha vært bestefar til et av barna hennes, om hun har noen. Men slik er det ikke, takk og pris. Åh, kvinner! Jeg har vært uheldig i den type transaksjoner, det er sikkert. Mitt første ekteskap har jeg beregnet til å være et rent tapsforetakende på tusener av kroner så lenge det varte - pr. dag! Nå er jeg skilt for annen gang. Jeg har ikke riktig fått det til på privaten, det er ikke mer å si om den saken. En presisering: jeg har på ingen måte problemer med privaten. Er det forstått? Der i gården går jernet varmt så det riktig forstår seg, og jeg har ingen vanskeligheter overhodet med å holde koken oppe. Takk og lov for spiriten min, kjære dagbok! Den kan ingen ta fra meg, slik livet har tatt fra meg enhver venn jeg på noen som helst måte har slumpet til å få etter at jeg startet Kapital og forfattet mine egne ledere.

FAKTUM ER AT jeg ikke slenger dritt om folk jeg blir kjent med, slik mange later til å tro. Det er mitt blad som publiserer meg, og det skulle ha tatt seg ut om jeg trykket stinkende lektyre. Parfymert møkk, det er en helt grei - og sann - beskrivelse av min dont som samfunnsrefser. Jeg skriver om ting som opptar meg, og dessverre går det hver gang ut over alle andre enn meg selv. Annet er vel ikke å vente? Det er ikke jeg som bryter reglene. Det er forøvrig det verste jeg vet, folk som ikke holder seg til reglene. Norsk Lov er nå én ting, den kan ingen av oss bryte hvis vi ønsker utvikling og velstand. Jeg snakker om andre regler, de reglene som jeg har satt opp til etterfølgelse og som bare ytterst få innser verdien av. Det er synd. Svært synd. Jeg er nemlig overbevist om at hvis alle gjorde som meg, ja da ville jeg ha fått det langt mye bedre enn jeg har det i dagens samfunn. Jeg mener, jeg er kanskje ingen samfunnsfornyer og jeg har kanskje heller ikke skrevet så altfor mye vettugt opp gjennom årene, slik jeg formodentlig hadde håpet å få til da jeg var yngre. Men husk: jeg er ennå ikke blitt forbikjørt. Og jeg viser soliditet.

DET ENESTE jeg skammer meg over, sånn i sin alminnelighet - og da regner jeg med fotografiet hvor jeg holder paraplyen over eget hode sammen med en ubeskyttet og barhodet Celina i regnværet, til allmenn latter og bestyrtelse - er rett og slett at jeg ikke har fått invitasjon til Gyldendals julebord på Grand. Jeg innrømmer det nå, og i all fortrolighet.

KASTER HANSKER: Trygve Hegnar og Ari Behn skriver dagbok for hverandre.