Trykkefrihet skal finne sted

MUHAMMED: Et medlem i min forening ringte meg og sa: Det er lov å bruke ytringsfriheten med klokskap. Å ha brukt ytringsfriheten med klokskap skal jeg ikke beskylde redaktøren i Magazinet for å ha gjort. For meg ser trykkingen av karikaturtegningene i Magazinet ut som et ønske om å provosere kombinert med mangel på kunnskap om andres og egen kultur, i tillegg til et fravær av respekt for annerledes troende. Jeg kan ikke skjønne at det ikke er mange flere som stiller spørsmålet om hvorfor disse tegningene ble trykt i Magazinet. Var det fordi noen ønsket å utøve religionskritikk? Var det fordi noen ønsket å bruke satire for å sette i gang en debatt om problematiske sider ved en eller flere religioner? Hadde dette vært begrunnelsen, ville jeg definitivt ha oppfattet det som om noen hadde brukt ytringsfriheten sin med klokskap, uansett om tegningen var blitt trykt eller ikke. Hvis det derimot er slik at tegningene ikke hadde så mange andre formål enn å krenke og provosere, vil jeg miste mye av respekten for den som ytrer seg.

I NORGE BLE tegningene trykt av noen som i mange sammenhenger ser på ytringsfriheten med svært skeptiske øyne. For meg kjennes det ubehagelig om noen tror jeg likner på utgiverne av Magazinet. Men fra å kjenne på dette ubehaget og til å si at redaktøren som har trykt bildene er delvis ansvarlig for brenning og voldshandlinger som har fulgt i kjølvannet, er det likevel veldig langt. For langt. Den norske Forfatterforening arbeider for at ytringsfriheten skal utvides, men med ytringsfrihet følger ansvar. Jeg har lyst til å peke på at palestinske kunstnere tar avstand fra flagg- og ambassadebrenningen, og at de gjør dette uavhengig av hvordan de selv reagerer på karikaturtegningene, det vil si uavhengig av om de krenkes av dem eller ikke. Jeg kan ikke forstå annet enn at forfatterne i Norge står for det samme synet som kunstnerne i Palestina, og at denne dialogen er uendelig verdifull i dette øyeblikket.