«Chernobyl» på HBO Nordic

Tsjernobyl: Det skjulte dramaet

Tre modige menn risikerte livet for å sikre halve Europa under det ukjente Tsjernobyl-dramaet som utspant seg noen dager etter eksplosjonen.

Helvete på jord: Miniserien om Tsjernobyl-ulykken er både vanskelig å se på og å ta øynene fra, mener Dagbladets anmelder. Foto: HBO Vis mer

26. april 1986 klokka 01:23 eksploderte RBMK-reaktor nummer fire ved atomkraftverket Tsjernobyl nord i Ukraina, i det som da var Sovjetunionen. Det som skulle være en rutinetest av sikkerheten, førte til en ustoppelig kjedereaksjon.

Det 1000 tonn tunge reaktortaket ble blåst rett til himmels, etterfulgt av ei ildkule. Inne på kraftverket gikk strømmen, og lufta ble fylt av grafittstøv og radioaktiv stråling. Vegger og utstyr kollapset. Likevel hevdet atomingeniøren som var ansvarlig for testen at reaktor fire var like hel, skriver History.com.

Kunne blitt katastrofalt verre

Bare noen få måneder tidligere hadde den sovjetiske energi- og elektrisitetsministeren sagt at oddsene for en kjernefysisk nedsmelting var «en gang på 10 000 år», ifølge AP.

REAKTOR FIRE: Reaktor fire ved Tsjernobyl lå helt eksponert etter eksplosjonen og den påfølgende brannen. Helikoptere kastet sand, bly leire og bor på den brennende grafitten. Foto: Novosti
REAKTOR FIRE: Reaktor fire ved Tsjernobyl lå helt eksponert etter eksplosjonen og den påfølgende brannen. Helikoptere kastet sand, bly leire og bor på den brennende grafitten. Foto: Novosti Vis mer

Det skulle seinere bli klart at det var verdens største atomulykke som nettopp hadde skjedd. Det mange ikke vet, er at man fryktet det kunne blitt katastrofalt mye verre.

HBO Nordic-serien «Chernobyl» forteller den dramatiske historien som utfoldet seg i timene og månedene som fulgte. I seriens aller første scene stifter vi bekjentskap med Valerij Legasov, leder for Kurchatov Institutt for atomenergi.

OBS! Små spoilere for serien «Chernobyl» følger!

Legasov spilte inn sin beretning om hva som skjedde den fatale aprilnatta, før han tok livet sitt på sitt eget kontor. Det skjedde i virkeligheten også, to år og én dag etter Tsjernobyl-ulykken.

Glødende reaktor

Ei søyle med hvit røyk steg opp flere hundre meter fra krateret etter reaktoren. På innsida var det store områder som strålte ut en høyrød glød. Det var vanskelig å avgjøre om lyset kom fra glødende biter av grafitt som var igjen etter eksplosjonen, eller som følge av forbrenning av grafitt, observerte Legasov, ifølge Nuclear Engineering International Magazine.

I Tsjernobyl lå reaktor fire nå fullstendig åpen. Grafitten som hadde omsluttet de radioaktive stavene i reaktoren sto i full flamme. Eksplosjonen, og brannene som fulgte, førte til at minst fem prosent av den radioaktive kjernen ble frigitt til atmosfæren og seinere spredt av vinden, ifølge World Nuclear Association.

REAKTOR FIRE: Klokka 01.23.48 den 26. april 1986 eksploderte reaktor fire ved Tsjernobyl-kraftverket i daværende Sovjetunionen. Foto: HBO Nordic
REAKTOR FIRE: Klokka 01.23.48 den 26. april 1986 eksploderte reaktor fire ved Tsjernobyl-kraftverket i daværende Sovjetunionen. Foto: HBO Nordic Vis mer

Legasov beregnet at det ville ta omtrent 240 timer før all grafitten var oppbrent. Dersom brannen hadde fått rase videre, ville det blitt katastrofalt for omgivelsene. På grunn av strålingen, kunne brannen bare slukkes fra 200 meters høyde.

LEGASOV: Legasov ble oppnevnt som medlem av en komite som skulle granske ulykken. I serien er han spilt av Jared Harris. Foto: HBO Nordic
LEGASOV: Legasov ble oppnevnt som medlem av en komite som skulle granske ulykken. I serien er han spilt av Jared Harris. Foto: HBO Nordic Vis mer

For å demme opp utslippene, besluttet han derfor å fly inn helikoptre som skulle kaste en blanding av sand, bly, leire, dolomitt og bor på den brennende grafitten.

Fryktet ny eksplosjon

I HBO-serien ser vi hvordan Ulana Khomjuk (en oppdiktet karakter, sammensatt av flere atomfysikere fra Sovjetunionen) uttrykker bekymring for at sand-blandingen skal føre til et nytt mareritt av et problem.

Man så for seg at blandingen ville holde varmen isolert, og bidra til å øke temperaturen. Frykten var nå at den gloheite, lavaaktige massen skulle smelte seg gjennom betongbunnen og ned i lagrene med kjølevann som lå under reaktoren. Det ville kunne føre til en ny dampeksplosjon av enorme dimensjoner, som i teorien kunne gjøre halve Europa ubeboelig, sier karakteren Khomjuk i TV-serien.

Nestleder for Tsjernobyl-komiteen, Sergei Vasilyevich Sobolev beskriver situasjonen til journalist Svetlana Alexievich i boka «Voices of Chernobyl», gjengitt i utdrag av The Guardian. Ifølge ham hadde de sovjetiske myndighetene estimert at eksplosjonen ville vært mellom tre til fem megatonn, og ført til at «Kiev, Minsk og en stor del av Europa ble ubeboelig».

ETTER TI ÅR: Slik så reaktoren ut etter ti år, innpakket i en sarkofag for å hindre radioaktivt utslipp. I dag er det bygget nok et beskyttende stålkuppel på utsida av denne konstruksjonen. Foto: NTB Scanpix
ETTER TI ÅR: Slik så reaktoren ut etter ti år, innpakket i en sarkofag for å hindre radioaktivt utslipp. I dag er det bygget nok et beskyttende stålkuppel på utsida av denne konstruksjonen. Foto: NTB Scanpix Vis mer

Tidlig i mai var sto reaktoren fremdeles i full nedsmelting. Flere tonn kokende, radioaktiv nedsmeltingsmasse bestående av uran og grafitt - også kalt corium - banet seg vei ned mot vannlagrene.

- Hvis det hadde skjedd, ville det ha utløst en andre dampeksplosjon som hadde gjort utenkelig stor skade og ødelagt hele kraftstasjonen, inkludert de tre andre reaktorene, hevder forfatter Andrew Leatherbarrow til Business Insider.

Han har skrevet boka «1:23:40: The Incredible True Story of the Chernobyl Nuclear Disaster», som ble gitt ut på 30-årsdagen for katastrofen. For å forsikre seg at en slik katastrofal eksplosjon ikke ville oppstå, bestemte man seg for å tømme vannreservoarene under reaktoren.

FRIVILLIGE: De tre mennene gikk ned i kjelleren med radioaktivt vann til knærne, for å tømme vannreservoaret manuelt. Foto: Skjermdump / HBO Nordic
FRIVILLIGE: De tre mennene gikk ned i kjelleren med radioaktivt vann til knærne, for å tømme vannreservoaret manuelt. Foto: Skjermdump / HBO Nordic Vis mer

Tre modige redningsmenn

Det var tre modige kraftverkarbeidere som reddet situasjonen, ingeniørene Alexei Anenenko, Valeri Bezpalov og arbeidslederen Boris Baranov. Ifølge Leatherbarrow, som har studert hendelsen inngående, hadde de tilfeldigvis vakt denne dagen.

- Mennene gikk ned i kjelleren i våtdrakter, med radioaktivt vann opp til knærne, i en korridor full av rør og ventiler. Det var som å finne ei nål i en høystakk, sier han.

Til sovjetisk presse skal en av mennene, den mekaniske ingeniøren Alexei Ananenko, ha fortalt at de lette rundt i mørket - og da lyset fra lommelykta traff et rør, var de fra seg av glede. Røret førte til ventilen, som de måtte skru av.

- Vi hørte det fosset i vann da vi vred om ventilen, skal Ananenko ha sagt. Noen få minutter seinere ble de omfavnet av kollegaene sine, fortalte han videre.

Hedret av presidenten

De tre mennene er ofte blitt kalt «suicide squad», men sannheten er at de ikke fikk akutt stråleskade, og alle tre har hatt et rimelig langt liv. Boris Baranov skal ha dødd av hjerteinfarkt i 2005. De to siste skal fremdeles være i live, og ble i 2018 dekorert med en utmerkelse fra den ukrainske presidenten.

- På den femte dagen etter ulykken truet en såkalt dampeksplosjon situasjonen. Reaktorkjernen kunne trenge gjennom den siste beskyttelsesplaten og betonggulvet, og komme inn i vannbassenget, som var fylt med kaldt vann. Det er vanskelig å forestille seg hva som hadde skjedd hvis den smeltede kjernen hadde kommet i kontakt med vannet, sier president Petro Poroshenko til den ukrainske mediaplattformen Ukrinform.

Ifølge ham var det avgjørende å få tømt bassenget.

- Tre mennesker, frivillige, meldte seg til denne modige handlingen, selv om det kunne bli det siste i livet for hver av disse tre heltene. På tross av den utrolige risikoen, på tross av de ekstreme forholdene, var operasjonen en suksess - livene til tusenvis av mennesker ble reddet.

- En overdrivelse

Frykten for en slik hendelse er blitt beskrevet i flere beretninger fra den tida, men om en slik dampeksplosjon faktisk ville ha gjort så stor skade, er eksperter i tvil om. Jon Petter Omtvedt er professor i kjemi ved Universitetet i Oslo, og underviser om strålevern og radioaktivitet. Han understreker at han ikke har sett serien, og uttaler seg på generelt grunnlag.

- Brannen i reaktoren slapp faktisk ut enorme mengder radioaktivitet i atmosfæren, som blåste ut over store deler av Europa. Konsekvensene ble derfor allerede enorme, sier han til Dagbladet, og fortsetter:

- Jeg kjenner ikke detaljene godt nok til å kunne konkludere med at det faktisk ville skjedd en eksplosjon. Derimot, om en dampeksplosjon ville funnet sted, ville det medføre spredning av radioaktivt materiale. Men om dette ville ha medført økt spredning i forhold til hva som faktisk skjedde, er jeg sterkt i tvil om.

Han får støtte av Jon Haverkamp, en atomenergi-ekspert ved Greenpeace. Haverkamp sier til Business Insider at det er for mange hypotetiske aspekter ved et slikt scenario.

- De redder ikke verden. Situasjonen kunne ha skjedd dersom alt det smeltede corium (den lavaaktige massen produsert under nedsmelting, journ.anm.) hadde nådd grunnvannet, men når corium begynner å smelte, smelter det veldig ujevnt.

Haverkamp mener derfor påstanden om at en andre eksplosjon kunne nådd en styrke på opptil fire megatonn er en «overdrivelse».

BIOROBOTER: «Bioroboter» kalles menneskene i serien som ble brukt til å rydde ekstremt radioaktivt materiale fra taket på reaktorbygget. «Liquidators» ble menneskene som i virkeligheten ryddet opp etter katastrofen kalt. Foto: HBO Nordic
BIOROBOTER: «Bioroboter» kalles menneskene i serien som ble brukt til å rydde ekstremt radioaktivt materiale fra taket på reaktorbygget. «Liquidators» ble menneskene som i virkeligheten ryddet opp etter katastrofen kalt. Foto: HBO Nordic Vis mer

Ante ingenting

Ute i verden ante ingen noe om hva slags drama som utspilte seg innenfor den sovjetiske grensa. Det aller første tegnet til at noe ikke var som det skulle, kom fra Sverige. Strålingsalarmen gikk på atomkraftverket i Forsmark tidlig om morgenen 28. april.

- Vi fant ingenting. Vi gikk over alle våre målesystemer, gang på gang, og det var ingenting som kom fra Forsmark, sier Claes-Göran Runermark til det europeiske parlamentet. Han var driftsansvarlig ved Forsmark på den tida.

De sovjetiske myndighetene innrømte at de hadde hatt en ulykke, men hevdet feilaktig at de hadde situasjonen under kontroll. 29. april kunne imidlertid amerikanske satellittfotografier bekrefte at reaktorens kjerne lå helt blottlagt, skriver History.com.

I opptakene som Valerij Legasov spilte inn kort tid før han tok sitt eget liv, knyttet han ulykken til den sovjetiske sentralkomiteen, og «alt som var galt med forvaltningen av den nasjonale økonomien, og hadde vært galt i så mange tiår».