SPØKELSESBY: Da dette bildet ble tatt for noen år siden hadde byen Pripjats i Tsjernobyl  vært forlatt siden ulykken i 1986. Foto: Paal Audestad / Samfoto / NTB Scanpix
SPØKELSESBY: Da dette bildet ble tatt for noen år siden hadde byen Pripjats i Tsjernobyl vært forlatt siden ulykken i 1986. Foto: Paal Audestad / Samfoto / NTB ScanpixVis mer

Tsjernobyl-ulykken var en vekker for norsk atomberedskap

I dag er det 30 år siden verdens verste atomulykke.

Meninger

Norske myndigheter ble tatt på senga da en reaktor ved atomkraftverket i Tsjernobyl i Ukraina eksploderte natt til 26. april 1986. Store mengder radioaktivt materiale ble sluppet ut over Europa og rammet blant annet flere fjellområder i Norge.

Dyr på utmarksbeite i Midt-Norge får fortsatt i seg radioaktivitet fra Tsjernobyl-utslippet.

Her hjemme har håndteringen av ulykken blitt brukt som et lærebokeksempel på hvordan oppfølgingen av en krise ikke skal være:

Ulike myndigheter og fagmiljøer kom med motstridende råd og anbefalinger - noe som skapte forvirring og usikkerhet blant folk flest, men særlig blant reineiere, sauebønder og andre som ble direkte berørt av det radioaktive nedfallet.

Samarbeid på tvers av etatene var nærmest fraværende de første hektiske dagene etter ulykken. Dessuten var nettverket av målestasjoner for radioaktiv forurensning utdatert eller ikke-eksisterende.

I dag er det bred enighet om nødvendigheten av å ha en god og trygg atomberedskap i Norge, hvor samhandling står i sentrum. Den norske atomberedskapsmodellen bygger på prinsipper om tydelig myndighet og ansvar, tverrsektoriell forankring, faglig kompetanse og samvirke i alle faser.

En alvorlig ulykke som den i Tsjernobyl kan skje igjen. Fukushima-ulykken i 2011 er et skremmende eksempel på det. En del av trusselbildet i dag er den stadige utviklingen av kjernekraft rundt om i verden. Nye løsninger med flytende kjernekraftverk, mindre kjernekraftreaktorer som skal kunne installeres på havbunnen, utleie av kjernekraftverk og trafikk med brukt reaktorbrensel langs norskekysten er også en del av trusselbildet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

En ulykke ved atomgjenvinningsanlegget Sellafield i Storbritannia er ett eksempel blant flere på hva som kan skje i dag. Et utslipp fra dette anlegget til luft, som så blåser mot Norge, vil kunne ramme hardt.

I dag er det også stadig større fare for at radioaktivt materiale kan bli brukt i terroroperasjoner. Dette ble understreket på president Barack Obamas atomtoppmøte Nuclear Security Summit i Washington i vår, hvor statsminister Erna Solberg og 50 andre statsledere var til stede for å styrke samarbeidet om kjernefysisk sikkerhet.

Statsministeren kunne vise til at Norge har gjennomført flere konkrete tiltak for økt sikkerhet. Blant annet har vi som et av de første land i verden fjernet de sterke radioaktive kildene som bestråler blod ved sykehus.

Slike kilder kan bli brukt i terrorsammenheng. Disse er nå erstattet med røntgenutstyr.

Siden 1995 har Norge bidratt med to milliarder kroner i finansiering og støtte til atomsikkerhetstiltak i Nordvest-Russland og i fjor signerte Norge nye prosedyrer for atomvarsling med Russland.

Vi er også i gang med norskfinansierte atomsikkerhetsprosjekter i Ukraina og Romania.

Mye er gjort for å forebygge kjernefysisk terrorisme, men innsatsen må fortsette. Samtidig må vi stadig jobbe for en robust beredskap som gjør oss i stand til å takle alvorlige atomhendelser.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook