Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Tsunamien og de kasteløse

ØDELEGGELSENE etter tsunamien i det indiske hav har naturlig nok bidratt til et fokus på gjenoppbygging - og de fattige. Katastrofen har skapt et materielt fokus. Det er likevel noen problemer med fattigdomsbegrepet slik det nå fremstår i den globale solidariteten for de katastroferammede områdene. Viktige ting fortrenges, slik som diskriminering. Hvorfor er det for eksempel de uberørbare (eller «kasteløse») som har fått tildelt oppgaven med å ta hånd om de altfor mange likene på den sørindiske kysten? Og hva betyr dette? Svaret på dette blir ikke klart kun med ordet «fattige», - fordi selv om de uberørbare ofte er svært fattige, så er de først og fremst marginaliserte fordi de betraktes som rituelt urene. Det dreier seg om et sosialt og religiøst hierarki, og kastesystemet er en rangordning som setter diskriminering i system. Selv om den indiske offentligheten har mobilisert med massiv støtte etter katastrofen, er likevel kastetenkningen styrende for hvordan mange uberørbare i statene Tamil Nadu, Andhra Pradesh og Kerela gjennomlever krisen.

INDIAS UBERØRBARE er prinsipielt sosialt utstøtt, men er likevel integrert i den sosiale arbeidsdelingen for å ta hånd om lik fordi dette er betraktet som en skitten jobb. Arbeidet samsvarer med deres tildelte og nedverdigende status som skitne av natur. Dette gjenspeiles i arbeidsfordelingen etter tsunamien når dalitene tar hånd om de døde, og andre står og ser på. I det moderne India kaller politisk bevisste uberørbare seg for daliter, som betyr undertrykket. Det er en dekkende situasjonsbeskrivelse også i denne krisen som for øvrig har utløst en almen solidaritet. Dalitene diskrimineres i nødhjelpsleire, ved mat- og vannutdeling. Enkelte NGO,er i Tamil Nadu har opprettet egne nødleire for dalitene fordi de ellers diskrimineres i andre leire og ikke får benytte nødvendige forsyninger av mat, vann og klær, samt fasiliteter som toalett. Daliter blir sovende på gaten eller holder til i leirenes avkroker, om ikke i egne leire. Avisen The Indian Express rapporterer fra Tamil Nadu at endel fiskere og andre høyere kaster ikke vil ha dalitene rundt seg fordi de ikke stoler på dem. Dalitene får blant annet ikke benytte seg av en vanntank som UNICEF har mobilisert. Vann har en viktig status som en renhetskilde i hindusimen. Kastediskriminering foregår slik sett til tross for klare forbud i den indiske lovgivningen.

DISTRIKTET NAGAPATTINAM sør for Madras ble hardt rammet av tsunamien, som også gjaldt for seksti dalitfamilier i en landsby. De fikk ødelagt hus, jordbruksområder og har tapt husdyr og eiendom. Fiskerkasten ville likevel ikke at nødhjelp og klær skulle deles ut til dalitene på lik linje med dem. Lokale myndigheter, slik som politiet, bryter i liten grad med denne diskriminerende praksisen i tildelingen av hjelp; de nedprioriterer i stedet dalitene og ber dem om å fjerne lik og søppel. Ifølge The Indian Express benytter de mer overordnede styresmakter i distriktet seg av kasteskillene fordi det gjør organiseringen mer praktisk. Grunnen er at motsetningene mellom kaster og religiøse grupper er så sterke at de ikke ønsker å samle alle i nødhjelpsarbeidet som om det skulle være et sosialt eksperiment.. Det synes derfor som om det er lite rom for at indiske myndigheter og NGO,er vil bøte på et mønster med kastediskriminering, især i denne krisen. Krisens fenomen er nettopp at splittende og problematiske emner nedprioriteres.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media