Tull om barnehager

BARNEHAGER: Småbarnsfedre skal man vokte seg vel for å legge seg ut med. Leder i Frogner Arbeiderparti, Anders Greif Mathisen, viser seg spesielt vond i viljen i et tilsvar 14.02 til min kronikk 11.02. Mathisen leser min problematisering av den offentlige favoriseringen av barnehager som fanden leser bibelen. Gjennom en kombinasjon av personangrep og partipolitisk propaganda forsøker Mathisen å diskreditere meg som person. Det er drøy kost. Man skulle tro jeg var ute etter å nekte ham en barnehageplass. Det er jeg ikke!

Mitt anliggende er at alle foreldre bør få anledning til å velge den omsorgsløsningen som passer best for dem og deres barn. Mange vil, i møte med reell valgfrihet, fremdeles ønske seg en barnehageplass. Det er helt greit. Men de som ønsker seg noe annet bør få anledning til å velge det. I stedet for å støtte barnehager spesielt, slik det offentlige nå gjør med omtrent 6000 kroner per måned per barn, mener jeg familiene bør få økt økonomisk handlingsrom til å velge det som passer best for dem, i hovedsak gjennom lavere skatt. Det er en enkel måte å gi alle en mulighet til å velge, samtidig som det gir insentiver for foreldrene til å stå i arbeid.

Når Mathisen harselerer over at det finnes få alternativer til barnehager i dag, har han utvilsomt rett. Årsaken ligger naturlig nok nettopp i favoriseringen av barnehagene som

omsorgsløsning. Da vil det vanskelig oppstå et mangfold av tilbud, og heller ingen reell medbestemme for foreldrene. Det betyr ikke at «barnehagene er et fordekt kommunistisk prosjekt». Det er en fantasifull tolkning. Derimot kan en utilsiktet konsekvens av dagens system være at foreldreansvaret svekkes. Det er noe ganske annet.

Til slutt: Det er tverrpolitisk oppslutning om målet om full barnehagedekning i Oslo. Det er en naturlig konsekvens av dagens system, og det jobbes på spreng i Byrådet for å skaffe plasser til alle. Å påstå noe annet er tøv og et billig forsøk av Mathisen på å skåre partipolitiske poeng.