Tull om kunstnerpenger

GARANTI-INNTEKT 2: Media har boltret seg i nyheten om at Margrethe Robsahm, en manusforfatter, mottok garantiinntekt i 16 år uten å fullbyrde en eneste film. Ikke uventet kaster Frp seg over saken og rasler med kuttisme av 200 årlige millioner til kunstnerne.

Hva er det egentlig saken handler om? At en fagjury har trodd på en enkeltkunstners livsverk i den grad at de har bevilget et mindre millionbeløp fordelt over en 16 års periode. Når så investeringen viser seg å ikke bære frukter, trekker man tilbake videre støtte.

En jury bør evaluere seg selv i kjølvannet av noe slikt, men en jury vil også alltid i beste hensikt bevilge penger til fremtidige lignende prosjekter. Det ligger i hele støtteordningens natur at den vil feile, på lik linje med en aksjeinvestor som ikke alltid plukker ut den rette aksjen, en forsker som ikke alltid satser på den rette ideen eller en stat som støtter forskning, men som ikke alltid setter pengene på den mest lønnsomme og viktigste forskningen, vil en kunstnerisk fagjury også bomme iblant.

En garanti-inntekt er ingen Lottogevinst. En garantiinntekt er kun nok til å danne et minimumsgrunnlag for å drive egen virksomhet.

Det er i dag flere ansatt i kulturbaserte næringer enn hele fiskeri og landbruksnæringen til sammen og de aller fleste kulturarbeidere bidrar netto til fellesskapet. Billedhuggere i Norge holder liv i steinbrudd, bronsestøperier, sveiseverksteder, håndverksbedrifter, transportfirmaer, gallerier, regnskapskontorer, snekkeribedrifter og en rekke andre store og små spesialbedrifter. Filmskapere, skuespillere, dansere, manusforfattere og malere enda flere.

Seriøse undersøkelser gjort på feltet stipender og garantiintekter i kjølvannet av den forrige offisielle levekårsundersøkelsen av kunstnere, viser entydig at kunstnere reinvesterer det aller meste av mottatte stipender inn i egen kunstnerisk virksomhet. Jeg tør påstå at man neppe finner en næringsgruppe i Norge som forsaker så mye egenkonsum i bytte mot aktivitet i egen næring.

Det er rett og slett bevist og dokumentert at Fremskrittspartiets argumentasjon om kunstneren som den late mottager av offentlig støtte ikke stemmer, gjennom statistikk og evalueringer med bakgrunn i kunstnerundersøkelsen.

Så hva bunner dette behovet for å gå løs på statsbudsjettets minste budsjettpost i? Det må da finnes større urettferdighet og mislighold av statlige skattepenger i det norske samfunnet som media kan sette fingrene i enn dette?