Tull om toll, Reinert

LIBERALISME: Erik Reinert beskylder i Dagbladet 2. april Minerva for å ha et forenklet, liberalistisk syn på økonomien. Reinert later til å tro at vår støtte til liberale handelsregimer er bygget på en naiv tro på markedets «spontane orden». La oss først understreke hva vi er enige med Reinert i: Vi er enige i at økonomer vil ha mye å tjene på å sette seg bedre inn i konkrete politiske, sosiale og kulturelle kontekster. Vi er også enige i at full frihandel ikke er løsningen på alle økonomiske onder i verden, og at mange andre institusjoner må på plass for at markedet skal virke godt. Det finnes selvfølgelig også eksempler på anvendelse av for enkle nyklassiske prinsipper i økonomisk politikk, og på mislykkede liberaliseringer. Det betyr imidlertid ikke at vi er enige i Reinerts konklusjoner, som synes å være at globaliseringen bør bremses, og at u-landenes fattigdom løses best ved høyere minstelønn og tollmurer.

REINERT HAR interessert seg for (utvalgte deler av) økonomifagets historie. Men før han kaller andres analyser forenklede, kunne det være klokt om han satte seg noe grundigere inn også i økonomi og historie. Reinerts klokkertro på at Vestens vekst på 1800-tallet kom på grunn av proteksjonisme, er det ikke plass til å kritisere her, men det er all grunn til å ha et mer nyansert syn på den saken.Et hovedproblem med Reinerts argumentasjon er at han ikke interesserer for seg hvordan nettopp land som sliter med å få markedet til å fungere, systematisk har store problemer med å gjennomføre effektiv politikk. Vedvarende høye tollmurer, slik man for eksempel hadde i Latin-Amerika i etterkrigstiden, kom til og ble bevart gjennom politisk press fra rike industrieiere, som ikke maktet eller ønsket å modernisere produksjonen. Resultatet ble blant annet at den brasilianske bilindustrien ble stadig mindre konkurransedyktig, og systemet bidro til korrupsjon. I Sørøst-Asia hadde man også beskyttelse av nye industrinæringer, men med klare forutsetninger om at disse skulle reduseres raskt. De som ikke ble mer produktive, ville gå konkurs. Resultatene her var mye bedre.

TOLL INNFØRES ofte som et resultat av mektige pressgrupper, og i land uten gode institusjoner vil dette gjelde mer enn i andre land. Reinert har selv arbeidet med lobbyvirksomhet for å få statlige kroner til rike norske investorer. Når det blir mer lønnsomt å påvirke politikere enn å produsere mer effektivt, blir resultatet ofte langt fra godt, hverken økonomisk eller politisk.

MARKEDET ER IKKE perfekt, men friere handel er med på å disiplinere politikere og næringsliv, og sammen med andre reformer - som Reinert og vi forhåpentligvis kan være enige om at er nødvendige - gir det et bidrag til at globaliseringen kommer flere til gode. Kina og India, Brasil og Sør-Afrika er på vei. La oss ønske flere inn i varmen, i stedet for å stenge dem ute.