Sist debatten om norske verdier raste, i 2017, ble det mye harselas rundt ytre symbolverdier, som Kvikk Lunsj, brunost og nystekte vafler. Mer vanlig er det at snakk om norske verdier reduseres til en årlig, rituell småkjekling om for eller mot skolegudstjenester. For? Tommel opp. Mot? Tommel ned. Debatten starter gjerne med at en eller annen lurifaks av en rektor endrer navn på skolens ball, fra juleball til vinterball.
Og så blir det bare tullball.
- En time på kirkebenken har ikke ungene vondt av, mener de mer pragmatisk innstilte agnostikerne. - Skolen skal ikke utsette ungene for forkynning, roper de sekulære kulturkrigerne. - Vi må holde i hevd den kristne kulturarven, advarer de nasjonalkonservative.
Alle glemte de å puste. Heller ikke denne gangen bunnet all ståheien i et særkrav fra muslimene, men i et naivt forsøk på inkludering av Jehovas Vitner. Ergo: Faren over. Norske verdier var ikke under angrep. Vi kan alle gå til bords å ete oss stappmette.
Kulturarven er med oss i hvert et slurp, stønn og rap.
Les artikkelen gratis
Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.
Vi bryr oss om ditt personvern
Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger