Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Anmeldelse: Håkan Hellstrøm - «Rampljus Vol. 1»

Tuller du med oss, Håkan?

Håkan Hellström er kanskje Sveriges største artist, men han skuffer på plate - igjen.

SKUFFER: Håkan Hellström må flytte sommerens gigakonserter til neste år, men slipper det nye albumet «Rampljus Vol. 1» nå. Foto: Conny Ekström / Warner Music
SKUFFER: Håkan Hellström må flytte sommerens gigakonserter til neste år, men slipper det nye albumet «Rampljus Vol. 1» nå. Foto: Conny Ekström / Warner Music Vis mer

ALBUM: Håkan Hellström (46) har hatt en eventyrlig reise de siste tjue åra. Ja, det er faktisk så lenge siden «Känn ingen sorg för mig Göteborg» kom, med en ung rockpoet som framsto som en svensk utgave av Beck eller en ung og utålmodig Ulf Lundell, i kjølvannet av suksessen til blant andre Lars Winnerbäck, Bob Hund og Kent.

«Rampljus Vol. 1»

Håkan Hellström

3 1 6

Pop/rock

2020
Plateselskap:

Woah Dad! / Warner Music

«Ujevn første del av to fra Håkan.»
Se alle anmeldelser

I mars 2001 gjorde han sin første konsert i Oslo, i et fullsatt So What! i kjelleren på det som seinere ble Garage. En 26-åring i matrosdress. Konserten sitter i fortsatt!

Publikumsrekord

I 2016 satte han rekord med to konserter på Ullevi med til sammen 140.000 publikummere. Samme år gjorde han en gnistrende konsert i Oslo Spektrum. Året etter spilte han i Bergen, mens en konsert i Oslo ble avlyst. Siden har vi ikke sett Sveriges største artist.

Fire utsolgte konserter som var planlagt på Ullevi i sommer er flyttet til august neste år på grunn av Covid-19. I stedet får fansen et nytt album.

Symfonisk

«Rampljus Vol. 1» er i beste fall annerledes enn forrige servering, «Illusioner» (2018), et album med Göteborgs Symfoniorkester som ble en kraftig overdose med sine ti låter i dempet toneleie og noenlunde samme tempo. Men han er fortsatt ikke der han skal være. Det virker som han går mer på rutine enn på vilje. Da tar jeg heller et par nye runder med lekne og eksperimentelle «Du gamla du fria» fra 2016. I anmeldelsen skrev jeg at han gjør seg mer interessant for hvert album. Men ikke nå lenger, altså.

Første del

«Rampljus Vol. 1» er som tittelen varsler første del, og består av bare sju låter. Del to kommer i august. Albumet klokker inn på 32 minutter, og når tre av låtene ikke holder mål og godt kunne vært skrotet, blir det i minste laget å glede seg over.

For - vi kunne godt klart oss uten både «Bit dig i läppen» (elektronika- og jazzinspirert, med en i overkant lang, verbal innledning), «Studentfylleflaken» (om svenskenes svar på russen) og avsluttende «Snälla släck inte ljusen». Det virker som om han famler etter en retning og forsøker å være kreativ - og så blir det bare litt «rørete».

Engelsk

Tekstmessig famler han også, som i sistnevnte låt. Det kan føles som han kaster inn noen løsrevne ord her og der, iblandet noen engelske gloser. «Skulle du inte kunna skrive en låt om nåt verkligt, ja / Betala räkningar, amorteringar, tanka bilen, ta huslån, istället? / I'm telling u man, sure as shit / Jag vakna upp av skjenet från rockenrollens sista blixt / Det går liksom inte att tro på dig längre Håkan», snakkesynger han sjøl i den noe forvirrende avslutningssangen.

Tuller du bare med oss, Håkan? Eller er dette genialt? Låtene er i hovedsak skrevet i samarbeid med Björn Olsson og produsent Joakim Åhlund, som Håkan har jobbet med også tidligere.

Åpningen «Alla drömmar är uppfyllda» er derimot en leken, eksotisk og lettere Stones-inspirert låt, som om Keith Richards har vært på snarvisitt i Göteborg og lurt inn noen strofer fra «Sympathy For The Devil». En liten dose E Street Band spøker også i bakgrunnen.

Stjeler og låner

Hellström er jo kjent for å stjele eller låne både fra andre og seg sjøl. «It’s the end of the world as we know it», som han synger i singelen «Tilsammans i mörker», er opprinnelig en R.E.M.-tittel fra 1987, riktignok uten parentesen (And I Feel Fine). Men det er kanskje fordi vi ikke har det så bra akkurat nå … Den åpner også med et riff som er som å høre åpningen på «Seven Wonders» med Fleetwood Mac.

Typisk Håkan

«Tilsammans i mörker» er sammen med sommerlige «Va inte född att följa efter» den mest typiske Håkan-låten, sistnevnte med liflig fløytespill. Sistnevnte er også høydepunktet på dette «lille» albumet sammen med «Vägen med regnbågen över» - en lett popsak med et fengende riff. Håkan kan - når han ikke «roter seg bort».

Uten at jeg har hørt del to av albumet, er det grunn til å tro at Hellström hadde gjort lurt i å luke litt i åkeren og i stedet satset på en god avling til seinsommeren.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!