Tullete, men cool nok

Overdrevet og tullete, men spennende lell.

FILM: Tony Scott er et av de mest kjente regissørnavnene i Hollywood og filmene hans ender som regel som kassasuksesser. Men til tross for suksess gjenstår det for mannen å lage virkelig originalt filmmaterie. Her vil han alltid stå i skyggen av sin storebror, Ridley Scott.

Stjernenavn

Ridley står bak kunstneriske og anerkjente titler som «Alien», «Bladerunner», «Thelma & Louise» og «Gladiator», mens Tony, siden braksuksessen med «Top Gun», har konsentrert seg om lettfattelige actionthrillere. Jo da, med «True Romance» som et heldig unntak.

Felles for Tony Scotts filmer er at de alltid har etablerte stjernenavn på rollelista. Og i «Déjà Vu», som så mange ganger tidligere, samarbeider han med Denzel Washington.

Jeg liker Washington. Han er en slags svart versjon av Bruce Willis, og makter å spille alvorlig og sint, samtidig som han har glimt i øyet og et snev av likandes arroganse. Han har rett og slett karisma nok til å spille troverdig cool. Og det er mye derfor «Déjà Vu» fungerer som underholdning.

Nervepirrende

Ei bombe sprenger en elvebåt fullstappet med permklar amerikansk militære. Denzel er Doug Carlin, etterforskeren hvis oppgave det er å oppklare terrorangrepet. FBI kontakter ham og viser ham sin siste innretning: En maskin som gjør det mulig å se tilbake fire dager i tid. Og er det mulig, så kan man vel også reise tilbake fire dager og med det forhindre massedrapet?

Klarer man å se bort ifra det utrolig lite troverdige utgangspunktet for filmen, så er «Déjà Vu» en nervepirrende fortelling. Ikke minst beviser den at hvis man følger thriller-malen, så kan enhver dritthistorie bli spennende.

Tullete, men cool nok

Malen: En mann jakter på forbryteren, han ønsker å redde ei jente og han kjemper mot klokka. Du har sett det før, og du har sett det bedre tidligere, men det fungerer. Tony Scott veit å lage filmer som dette og Washington veit å spille i dem - han har tross alt spilt rollen som etterforsker eller militær 14 ganger tidligere. Ja, jeg har talt. Som i «Enemy of the State» leker Scott også her med overvåkningsteknologi, noe filmen består Altfor mye av. Et par actionsekvenser, blant annet en totalt unødvendig bilkrasjscene med flammende eksplosjoner, kunne han også med hell spart seg for.

Men mye og mer, er stikkord som kjennetegner Tony Scott.

Tross overdrivelser og mangler er Déjà Vu aldri kjedelig. Filmen drives framover i et konstant tempo og alt i alt er den oppslukende slik en thriller skal være.