Tung industri-jazz med Vector

Kontrastene er påfallende og voldsomme i Vectors musikk, både i stemning og volum. Ofte kan de spille lenge uten et beat å støtte seg til, selv om perkusjonisten Peder Kjellsby er i kontinuerlig arbeid. Det er han som styrer elektronikken, og plutselig går både maskinene og trommestikkene i hundre.

Oppfinnsomt, men ensformig trompetspill

Vector er hypermoderne, og innbyr ikke til tradisjonell «nå må vi klappe for nå har noen spilt solo»-jazz.

Lydbildet skapes av tre likeverdige musikalske partnere, der både Sjur Miljeteig (trompet) og Stig Gunnar Ringen (gitar) framstår som elegante solister. De har som man forstår intet tradisjonelt akkordleggende instrument i sitt oppsett, hvilket kompenseres ved at Miljeteig ved hjelp av elektronikken legger et harmonisk bakteppe for Ringens kor.

Trompeterens hang til småskeive akkorder kan forresten bli noe ensformig i lengden. Kanskje burde han vie seg noe mer til tradisjonelt «entone»-trompetspill?

Innadvendt

Folk flest vil nok oppfatte Vector som eksponenter for relativt innadvendt musikk. Greit nok - vi trenger vel det også? Sikkert er det at den som går fra en konsert med dette bandet, og mener å ha hørt alt før - ja, han eller hun er mye mer enn bare litt blasert.

Vector
Belleville, Oslo, 23. mars