Tunge idoler

Stig (29) vokste aldri fra barndomsheltene. Lørdag feirer han at Kiss er 30 år.

Det er absolutt en livsstil. Kiss henter fram den sit-ringen barn har før julekvelden. Den barnlige gleden. Kiss er nesten som en religion, sier Stig Karlsen. Hjemme i leiligheten, i Blystadlia utenfor Lillestrøm, har han viet et helt rom til de store heltene.

Vegger og hyller er fulle av Kiss-effekter han har kjøpt og byttet til seg. En rekke forskjellige figurer, masker, stilige vinglass, plektre Kiss har brukt, bilder av seg selv sammen med bandet, tegneserier, kortstokker, en bit av et klesplagg, ei juletrekule, en pakke kondomer. Til sammen noen tusen gjenstander.

MILLIONER AV FANS: Siden tidlig på 70-tallet har det amerikanske rockebandet forført millioner av fans med mystikk, musikk og et fantastisk sceneshow. Stig Karlsen er en av ildsjelene i fanklubben Kiss Army Norway.

Kommende lørdag er det klart for årets høydepunkt - da arrangerer klubben 30-årsfest på konsertlokalet John Dee i Oslo, med 400 sminkede Kiss-fantaster. På plakaten står blant annet sminkekonkurranse, coverband, karaoke og Kiss-babes.

- Folk sitter hjemme og sminker seg. Så tar de på seg klær som kjæresten eller moren har sydd, og setter seg på bussen. De skal på Kiss-fest, sier Stig Karlsen.

- Hva er det Kiss har som er så spesielt?

- Kiss er Star Wars pluss Rolling Stones. To ting som er bra hver for seg, og som blir en utrolig kombinasjon, sier Karlsen. Sitt første møte med Kiss fikk han på skolen som sjuåring.

- Noen eldre gutter hadde hengt opp et bilde av dem på ei oppslags-tavle. Vi ble fortalt at vi fikk bank hvis vi rørte bildet. Jeg syntes derimot Kiss bare så tøffe ut, minnes 29-åringen, som til daglig jobber i barne- og ungdomsavdelingen i NRK.

HELLO BÅTSFJORD: Kiss Army var en bevegelse som startet i USA på 70-tallet, og som i 1980 kom til Norge. Siden begynnelsen av 90-tallet har Karlsen & Co. drevet fanklubben, med nær kontakt med både plateselskapet og bandet. Flere ganger har tidligere medlemmer dukket opp på Kiss-fester i Norge.

- Det finnes ingen artister som har fans som Kiss. Jeg forstår dem som sammenlikner Kiss Army med fotballsupportere, sier Karlsen.

Kiss Army hadde i 2001 en treffturné rundt i landet. I Båtsfjord møtte 250 av 2500 innbyggere opp på festen, og de fikk en stor overraskelse på storskjermen.

- Hello Båtsfjord! sa Kiss i den andre enden.

Jubelen sto i taket i den lille bygda.

- Er det bare godt voksne menn på festene deres?

- Det er en overvekt av menn, men det er overraskende mange jenter som kommer på treffene. Spekteret er stort, og det kommer nesten folk i tre generasjoner, forteller Karlsen.

MENN BLIR GUTTER: Håkon Moslet (30) er musikksjef i NRK Petre og tidligere musikkjournalist i Dagbladet. Han svidde av noen tusenlapper på Kiss i barndommen, og forsvarte Kiss i skolegården.

- Jeg synes fortsatt Kiss er stas, og er fascinert av Kiss-historien. Kiss er nok rockens beste forretningsidé noensinne, sier han.

- Men har de noe musikalsk å tilby?

- Musikken har nok ikke vært deres viktigste bidrag til rockehistorien, likevel vil jeg si at de har musikalsk talent, og de har laget mange fete rockelåter, mener Moslet.

Selv da Kiss spilte for 50 mennesker i New York for 30 år siden, oppførte de seg som superstjerner. Og nettopp dette, kombinert med sminken, mytene, sceneshowet og alle effektene som er laget, tror Moslet er grunnen til at Kiss alltid har hatt en hær av fans.

- Kiss er en pubertetsforlengende greie for menn. Noen tar MC-lappen, mens andre reiser på pilegrimsreise til Manchester for å se United. Kiss-fansen har derimot aldri gitt slipp på sine superhelter.

KUTTET TUNGA: Forfatter Lars Ramslie (29) hengte opp én plakat av Kiss uten sminke i 1983, før han tok den ned igjen.

- Å fjerne sminken er noe av det dummeste Kiss har gjort. Det føltes som et svik. De burde bevart mystikken, sier Ramslie.

For litt over to år siden ga han ut romanen «Destroyer», som handler om en 9-årig Kiss-fan i 1983.

- Da jeg var ung, kuttet jeg meg i tungestrengen flere ganger. Og den var alltid sår ettersom jeg hadde tunga ute hele tida. Jeg var bassist Gene Simmons da jeg gikk på barneskolen.

Etter at Kiss-interessen forsvant litt på 80-tallet, kom den tilbake igjen på slutten av 90-tallet. Det som fascinerer Ramslie mest, er det visuelle Kiss.

- Den delen som Kiss ikke kontrollerer selv, oppstår ved at fansen lager sitt eget univers. Som med religion er det på mange måter brukerne som definerer hva Kiss er og skal være, forteller han.

Ramslie arbeider nå med ei bok sammen med Kiss Army Norway. Boka, som skal gjøres ferdig etter at Kiss forhåpentligvis nok en gang besøker Norge, vil bestå av historier og bilder fra fansen.

- Blant annet er det jo nordmenn som har laget egne Kiss-strikkegensere, og det finnes mange tøffe uoffisielle T-skjorter og annet Kiss-utstyr. Forhåpentligvis blir det en egen seksjon med slike effekter, sier Lars Ramslie.De aldrende herrene i Kiss - alle over 50 - farter fortsatt verden rundt i sminke. Denne våren har de blant annet rocket sammen med et symfoniorkester i Australia, og på seinsommeren legger de ut på en USA-turné sammen med Aerosmith.

MASKERTE HELTER: Stig Karlsen sammen med sine Kiss-venner, her i virkelighetstro maskeversjoner. Resten av rommet er fylt av Kiss-effekter.