Tungsindig salamander

Dyptloddende, men langdryg og enstonig for ungdom.

Produktive Erna Osland tar leseren med inn i en tenårings intense tankekvern i sin siste roman «Salamanderryttaren». Søren har en eldre søster som stjeler, og som mener hun har god grunn til det: Verden er urettferdig, og hun vil gjøre den bedre. Søren vet verken hvordan han skal bedømme søsterens handlinger, eller hva han skal stille opp med når hun begynner å argumentere. Han blir trukket med inn i hennes forestillingsverden, eller, som han selv innser etter hvert, han har delvis overtatt hennes fortelling og står derfor igjen med spørsmålet: «Forteljinga om meg - korleis blir den.»

At Sørens søster kalles «Bror min» er bare ett av særtrekkene i denne originale boka. Her er identitetsproblematikken framstilt som den smertefulle prosessen det er å skape sitt eget selvstendige ståsted i forhold til en verden som så langt fra er gitt som en naturlig helhet. Osland har etablert en underfundig sammenheng mellom de velmenende foreldrene og det skandaløse som barna deres vikler seg inn i. For er det ikke fra disse foreldrene at barna har tatt opp en våken og kritisk holdning til samfunnet? Men hva skal man gjøre med denne urettferdige verdenen?

«Salamanderryttaren» er en leseverdig bok som henvender seg seriøst til målgruppen. Den tunge atmosfæren vil nok appellere spesielt til de melankolske leserne. Det utgjør en begrensning som kunne vært opphevet med litt mer stemningsvariasjon og litt mindre repetisjon.