Tungsinn

PRESSEN: Jeg har arbeidet ved teateret i 60 år og har i alle disse årene måttet forholde meg til media, både som skuespiller, regissør, teatersjef, kulturdebattant og privatperson. I det store og hele synes jeg media har opptrådt rimelig vis á vis meg, selv om jeg har fått min porsjon teaterpolitisk kjeft, dårlige anmeldelser, personlige kilevinker og flaue hjemme-hos-reportasjer. Jeg har valgt en åpen holdning mot media og har sjeldent opplevd noe tillitsbrudd fra pressen.

Like før jul fikk jeg via Nationaltheatrets presseavdeling en forespørsel fra en av Dagbladets kulturskribenter om å gi et intervju i anledning Beckett-forestillingen jeg spiller med Bjørn Skagestad på Nationaltheatrets hovedscene og Vagina Monologene jeg er i ferd med å sette opp med Monna Tandberg på Torshov teateret. Jeg ville selvfølgelig bidra til blest om forestillingene og takket følgelig ja til å bli intervjuet av kulturavisen Dagbladet.

Intervjuet gikk greit og jeg lot meg avbilde av Dagbladets fotograf i mitt hjem. Samtalen dreide seg i all hovedsak om de to nevnte forestillingene og penset derfor inn på både Becketts dvelende tungsinn og Vagina Monologenes seksualitet. Det er nå engang det stykkene handler om. Jeg synes journalistens spørsmål både var poengterte og relevante.

Når jeg får se Dagbladet på nyttårsaften lurer jeg på om jeg har fått akutt afasi. Hadde jeg ikke gitt et intervju om to teaterstykker? Nei, der smiler jeg over hele forsiden sammen med tre ord i krigstyper: SEX, SCENELIV, TUNGSINN. Da det jo vitterlig er mitt sceneliv intervjuet handler om, ser det ut som om det også er min sex og mitt tungsinn Dagbladets lesere kan meske seg med på årets siste dag. Jeg tror mange som kjøpte avisen den dagen ble veldig skuffet. Jeg ble bare sint.

Jeg kunne nå ha ringt til redaktøren og fått bortforklaringer. Jeg kunne ha kontaktet journalisten som hadde skyldt på desken, eller desken som hadde skyldt på journalisten – i stedet skriver jeg dette. Mitt sceneliv har ikke hatt merkbare glede av Dagbladets oppslag og det har vitterlig heller ikke mitt sexliv – men mitt tungsinn, derimot, det har blitt ordentlig stimulert av avisens "kioskveltare".

Men, jeg burde sannsynligvis bare være glad for at det ikke var Peer Gynt jeg skulle sette opp og King Lear jeg spilte, for da hadde forsideoverskriften ved siden av mitt smilende ansikt blitt LØGN, SCENELIV, GALSKAP, MORD – og da hadde Dagbladet solgt enda flere aviser.