Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Tungt å være fiolin

I et ambisiøst anlagt prosjekt forteller Francois Girard her historien om en fiolins reise gjennom flere århundrer og mangslungne kulturer. Det er en god idé, pent gjennomført og i overkant melodramatisk.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Dessverre har Girard også latt seg besnære slik av sin egen historie at den er tynt lenger enn selv den perfekte fiolinstreng kan tåle. Instrumentet det er snakk om begynner sin historie i 1600-tallets Italia, hvor Nicolo Bussotti (Carlo Cecchi) bygger den perfekte fiolin til minne om sin kone, som dør i barselseng. Fruen er på forhånd blitt spådd et langt liv. Som vi ser i løpet av filmen i stadige tilbakeblikk, er det hennes ånd som lever videre, ettersom fiolinen beveger seg til 1700-tallets Østerrike, 1800-tallets England, til Kina under kulturrevolusjonen og til dagens Montreal. Der skal den auksjoneres bort og tas hånd om av eksperten Charles Morritz (Samuel L. Jackson).

Sistnevnte har en uvanlig rolle til ham å være og er for så vidt morsom å skue uten pistol og med ulastelig dress. Men det er nå fiolinens grumme skjebne i Kina som vekker størst interesse, en realistisk skildring av galskapen under Mao Tse Tung. Særlig dens engelske intermezzo er til overmål preget av høystemt patos, med Jason Fleming og Greta Scacchi i overdramatisk samspill. Den som husker fiskesexscenen i norske «Brent av frost» kan muligens ha utbytte av et par snurrige fiolinsexsekvenser.

Fortellingen ville stått seg på en mer rett på sak-framstilling. Dette blir mye skjebne, selv for en fiolin.