Tungt som faen

Aggressiv, minimalistisk rock med punchline.

Et av verdens ledende black metal-band leverer et aggressivt rockalbum som har appell langt ut over sjangerens kjernepublikum.

Norske Satyricon har siden midten av 90-tallet vært et fyrtårn innenfor internasjonal black metal, en sjanger som har dyrket brutal og kald rock, og som flørtet med mørke krefter. Takket være pionerer som Satyricon, Dimmu Borgir, Mayhem og Darkthrone er svartmetall blitt et norsk varemerke.

«Volcano» er Satyricons mest skarpskårne og minimalistiske utgivelse.

Musikken er kald og klinisk, men det pompøse metal-uttrykket er fortrengt til fordel for et mer riffbasert tungrock-sound. Dermed framstår heller ikke albumet som et sekterisk produkt for black metal-menigheten, men et stykke steinhard, stringent og smart tungrock.

Variasjonen i låtene er stor, både når det gjelder tempo, karakter og temperatur. Om man i det hele tatt kan bruke ordet intelligent om musikk, så er «Volcano» det i høyeste grad. Anja Garbarek er kledelig til stede med sin egen vokalidentitet på tre låter.

Med verdens største plateselskap i ryggen og et så kommerst produkt kan Satyricon nå nye høyder.

INGEN NÅDE: Satyr og Frost viser ingen nåde, men vi ber heller ikke om det.