Tungt tilgjengelig om Curie

Selv om fysikk og kjemi er vanskelig, kan det skrives mer forståelig om ekteparet Curie.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

BOK: TV-serien «Fysikk på roterommet» kunne være skikkelig morsom, men i Marie og Pierre Curies laboratorium var det ikke mye gøy, i alle fall ikke i denne framstillingen.

Oxford-læreren John E. Senior skal i alle fall ikke beskyldes for å lage lettvint underholdning av seriøse forskerliv.

For ukritisk

Først og fremst er Senior opptatt av å sette ekteparet Curies vitenskapelige bidrag innen forskningen på radioaktivitet inn i en faghistorisk sammenheng. Den framstillingen er ikke lett tilgjengelig, selv ikke for elever på videregående skole.

Han burde vært mer kritisk til hvilke elementer som er nødvendige for å få fram de større linjene i forskningshistorien, og heller forklart disse hovedtrekkene mer utførlig. Og så kunne det godt i en biografi som denne vært rausere med den personlige historien. Det trekker kraftig ned at oversettelsen er svak. Håpløst dårlige setninger med ord-for-ord-oversettelser kommer irriterende tett.

Positivisme

På den gode side skal det noteres at boka får godt fram den bredere idéhistoriske sammenhengen ekteparet Curie opererte innenfor: Hvor sterkt påvirket de var av et positivistisk syn på vitenskapelig metode og på vitenskapens mulighet til å forme samfunnet.

De var besatt av mulighetene i sitt laboratorium og er representanter for en massiv intellektuell pionerinnsats i en ikke altfor fjern fortid. Samtidig ble denne ideologien også en begrensning for Curies metode.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer