UNIKE BILDER: I National Geographic-serien «Hemmeligheter på havets bunn» får vi se hvordan jernbaneferja D/F «Hydro» ligger nesten helt intakt etter over 70 år på 430 meters dyp. Ferja skulle frakte tungtvann til Tyskland, men ble senket av norske sabotører i 1944. Ved å blant annet bruke sonar-teknologi har de laget en detaljert ... Vis mer

Tungtvannaksjonen:

«Tungtvannsferja» ble senket i 1944. Slik ser den ut i dag

3D-animasjon viser hvordan skipet er bevart på ferskvannsdypet, 430 meter under overflaten.

(Dagbladet): 20. februar 1944 ble jernbaneferja D/F «Hydro» senket i Tinnsjøen i Telemark. Kvelden før hadde norske sabotører plassert en tidsinnstilt sprengladning om bord på ferja.

14 nordmenn og fire tyske soldater mistet livet, da ferja tok med seg rundt 40 tønner med tungtvann ned i dypet. Tungtvann tyskerne skulle bruke til å utvinne atomvåpen.

- Dette er et av de mest spennende skipsvrakene vi har i Norge, sier Fredrik Søreide, professor ved Institutt for Marin Teknikk ved NTNU.

EKSPLODERTE: DF «Hydro» gikk ned isslagte Tinnsjøen på formiddagen 20. februar 1944. Foto: Hydro / NTB Scanpix
EKSPLODERTE: DF «Hydro» gikk ned isslagte Tinnsjøen på formiddagen 20. februar 1944. Foto: Hydro / NTB Scanpix Vis mer

Detaljert animasjon

I første episode av den ferske National Geographic-serien «Hemmeligheter på havets bunn», som har premiere i kveld, er Søreide med på arbeidet med å lage 3D-grafikk av skipsvraket.

For første gang kan vi dermed se en detaljert animasjon som viser hvordan ferja og tungtvannstønnene den dag i dag, ligger nesten helt intakt på 430 meters dyp.

Se animasjonen i videoen øverst i saken.

- Det er kjempegøy. Vi får et helt annet inntrykk av skipet nå, sammenliknet med bilder fra et fjernstyrt undervannskamera i grumsete vann. Det hele blir satt sammen i en større helhet, noe som er veldig morsomt, fortsetter professoren, som også tidligere har vært med på undersøkelser av vraket.

Det var i all hovedsak sonar-teknologi som gjorde det mulig å produsere de spektakulære bildene. Sonaren sender ut lydbølger, og tegner et bilde av omgivelsene ved hjelp av ekkoet. Denne dataen ble så brukt for å lage animasjonen.

Kan brukes på andre kulturminner

Arbeidet ble igangsatt av National Geographic, som i det populære programmet «tømmer» vannet fra hav og innsjøer for å vise hva som skjuler seg under overflaten. TV-kanalen gjennomførte arbeidet sammen med et spleiselag bestående av blant andre Norsk Industriarbeidermuseum, Kongsberg Maritime og NTNU.

Bildene skal blant annet overleveres til Riksantikvaren og stilles ut på Norsk Industriarbeidermuseum på Rjukan. Her skal dokumentasjonen brukes til framtidig overvåking og tilstandskontroll av vraket, som ble beskyttet av kulturminneloven i 2014.

3D-teknologien kan også i framtida bli brukt for å dokumentere flere kulturminner.

- Veldig mange av de kulturhistoriske skipsvrakene vi har i Norge i dag er laget av tre. De har råtnet og sunket sammen på havbunnen. «Hydro» og nyere båter er laget av stål, og ligger ganske intakt på hav- og sjøbunnen. 3D-kartlegging er derfor mer aktuelt for disse vrakene. Samtidig er dette et veldig kostbart arbeid, så det er nok ikke noe som vil bli gjort mye av framover, sier Søreide.

Tungtvannsaksjonen

Ferja ble senket som siste del av tungtvannsaksjonen under andre verdenskrig. Målet var å forhindre at tyskerne fikk fraktet ut tungtvann som var blitt produsert på fabrikken på Vemork. Norske sabotører hadde året før sprengt fabrikken, men produksjonen var nå i gang igjen.

BLE SPRENGT: Kraftverket på Vemork i Tinn kommune. I dag huser det Norsk Industriarbeidermuseum. Like foran kraftverket lå tungtvannsfabrikken, som ble sprengt av norske sabotører i 1943. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
BLE SPRENGT: Kraftverket på Vemork i Tinn kommune. I dag huser det Norsk Industriarbeidermuseum. Like foran kraftverket lå tungtvannsfabrikken, som ble sprengt av norske sabotører i 1943. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix Vis mer

Vraket av «Hydro» ble først funnet i 1993 av Johnny Skogstad og Thor Olav Sperre. Det skulle likevel gå mer enn ti år før det ble gjort videre undersøkelser. I 2004 var blant annet Søreide og Skogstad med på å hente opp tre tønner fra dypet.

I mange år hadde det hersket tvil om hvorvidt tyskerne faktisk sendte tungtvann på jernbaneferja. At det hele hadde vært en avledningsmanøver, da vaktholdet på ferja hadde vært minimalt.

I 2004 kunne derimot denne teorien legges død.

- Vi testet innholdet i tønnene vi tok opp, og fikk bevist at det var tungtvann om bord. Nummeret på tønnene, og innholdet i dem, stemte også overens med tallene fra fraktmanifestet vi fant om bord, sier Søreide ved NTNU.

Hindret nazistenes atomprogram

På 3D-grafikken kan en se hvordan sju tønner ligger spredt rundt vraket. I tillegg til de tre som ble hentet opp i 2004, skal også ti tønner ha forsvunnet fra vraket. Det antas at disse fløt opp til overflaten like etter sabotasjeaksjonen.

Det finnes ikke dokumentasjon på hvor disse tønnene er i dag, men det er sannsynlig at de på en eller annen måte ble fraktet til Tyskland.

- De resterende tønnene ligger nok inne i vraket, smadret av jernbanevognene, mener NTNU-professoren.

Tungtvann kan brukes som stabilisator i kjernereaktorer, og det norske tungtvannet skulle brukes i tysk atomforskning, og eventuelt i atombombeutvikling.

Tungtvannsaksjonen i Telemark var med på å forhindre at tyskerne fikk produsert atomvåpen under krigen.

- Dette var tungtvann av lav kvalitet, og tyskerne måtte ha mye mer for å kunne produsere et atomvåpen. De måtte nok hatt flere tonn. Dette tungtvannet skulle brukes i testing, og vi vet i dag at senkingen av ferja bidro til å stoppe hele atomvåpenprosessen for tyskerne, forteller Søreide.