LIKESTILLING: Tunisiske kvinner demonstrerte for «kif-kif», lik arverett for døtre og sønner, på den nasjonale kvinnedagen. De har fått støtte fra presidenten. Nå står kampen om dette banebrytende forslaget til arabiske land å være i parlamentet. Foto: Fethi Belaid / AFP / NTB Scanpix
LIKESTILLING: Tunisiske kvinner demonstrerte for «kif-kif», lik arverett for døtre og sønner, på den nasjonale kvinnedagen. De har fått støtte fra presidenten. Nå står kampen om dette banebrytende forslaget til arabiske land å være i parlamentet. Foto: Fethi Belaid / AFP / NTB ScanpixVis mer

Tunisia vil innføre lik arve­rett for menn og kvinner

Tunisia «kif-kif»

Tunisia kan ta enda et steg på veien til modernisering og kvinnefrigjøring, men med fare for revolusjonen og demokratiet, skriver Einar Hagvaag.

Kommentar

Tunisia våger politisk å drøfte sine gamle, religiøse tabuer, som hittil har vært feid under teppet. Det åpner et nytt kapittel i landets demokratisering og modernisering. Mandag 13. august, den nasjonale kvinnedagen, ba president Béji Caïd Essebsi fra palasset i Kartago parlamentet om å vedta et forslag om å innføre lik arverett for døtre og sønner. Noen timer seinere gikk to-tre tusen kvinner, og noen menn, bortover Avenue Bourguiba i hovedstaden Tunis, litt lenger sør, for å kreve «kif-kif» arverett. «Min bror og jeg, kif-kif!» het det på et banner mellom mange tunisiske flagg.

Dette er modig og kan vise seg politisk vågalt. Faren er å gjenåpne kløfta mellom modernistene og de tradisjonsbundne muslimene. Igjen er det Tunisia som går foran i den arabiske verdenen. Men mange advarer mot å gå for fort fram for å ikke sette det nyvunne demokratiet i fare.

Essebsi utnevnte på den nasjonale kvinnedagen i fjor Kommisjonen for Individuelle Friheter og Likestilling (Colibe) med oppdraget å foreslå reformer som kan bringe lovverket i tråd med Grunnloven fra 2014, som garanterer samvittighetsfrihet og likestilling. Colibe ledes av Bochra Belhaj Hmida. Hun er advokat, feminist, medlem av parlamentet og kalles «et frittsvevende elektron». 12. juni la Colibe fram en rapport med banebrytende forslag.

Belhaj Hmida har seinere dratt rundt for å forklare, oppklare misforståelser, avsanne løgner og fjerne mistanker. «Jeg får meldinger som kaller meg vantro. Noen oppfordrer til å drepe meg, piske meg, dynke meg med syre», sier hun, ifølge den franske avisa Le Monde.

Colibe foreslår mange endringer i tillegg til lik arverett. Ektemenn skal fratas lovens status som familieoverhode. Dødsstraff må avskaffes. Forbudet mot kjønnslig omgang mellom to av samme kjønn må avskaffes, eller i det minste må tre års fengselsstraff for dette erstattes med ei bot. Undersøkelse av analåpningen for å påvise analsex skal forbys. Lovens uklare forbud mot offentlig uanstendighet må klargjøres til et forbud mot blotting og kjønnslig omgang på offentlig sted. Forbudet mot å holde serveringssteder åpne under fastemåneden ramadan må oppheves fordi det er i strid med samvittighetsfrihet. I dag kan ei utenlandsk kvinne som gifter seg med en tunisisk mann få tunisisk statsborgerskap, men ikke en utenlandsk mann som gifter seg med ei tunisisk kvinne. Begge kjønn må likestilles, være «kif-kif». Lovens pålegg om ventetid før ei enke, men ikke en enkemann, kan gifte seg på nytt må fjernes.

I alt dette er det lik arverett som har vakt mest strid. «Landsfader» Habib Bourguiba ga Tunisia den berømte Loven om Personlig Status da landet ble uavhengig i 1956, som gjorde landet til ei ledestjerne når det gjaldt kvinners rettigheter i den arabisk-muslimske verdenen. Loven avskaffet flerkoneri, innførte rettslig skilsmisse, innførte minstealder for giftermål (først 15, så 18 år for kvinner) og krevde samtykke fra begge ved giftermål. Annen sedvanerett vågde han ikke røre. Dagens feminister, mødre til og døtre av «Jasmin-revolusjonen» i 2011, mener dette er utilstrekkelig, ufullført, men de har hittil stått nokså aleine. Arveloven bygger på Koranen, som sier kvinner skal arve halvparten så mye som menn ved likt slektskap. På 600-tallet var det vel et framsteg for kvinner, men i dag er verden annerledes.

Å få reformene vedtatt blant de folkevalgte kan by på vansker. Og meningsmålinger tyder på motstand mot endringer blant et flertall. I Folkeforsamlinga ligger nøkkelen hos Ennahda, det største partiet med 69 av de 217 setene. Partiet har fjernet islamistisk fra prinsippene og står fram som sekulære muslimske demokrater, men velgerne er konservative. Parlamentarikeren Farida Labidi fra partiet mener flertallet i folket er imot å endre arveloven, og når det gjelder likestilling er det viktigere å innføre likelønn i fabrikkene og i landbruket. Uten støtte fra Ennahda må alle de andre partiene støtte endringene, noe som er vanskelig for de mange som tenker på gjenvalg. Et forslag til forlik er å gi arvelater rett til å gjennom testamentet gjøre unntak fra lik fordeling av arv. «Det er bedre enn ingenting, hvis det ikke er mulig å få vedtatt full likestilling», mener Salwa Hamrouni, professor i juss og medlem av Colibe.

Essebsi er 91 år gammel og går av ved utløpet av 2019. De foreslåtte endringene kunne krone hans embetstid, som har vært nokså middelmådig og skjemmes av forbindelser til det gamle regimet og et snev av nepotisme. Han vil gjerne stille seg ved sida av Bourguiba i historien. For Tunisia og landets kvinner ville reformene være banebrytende. For demokratiske krefter i arabiske land ville Tunisia bli et enda sterkere forbilde.