TUNISIAS PRESIDENT:  Béji Caïd Essebsi.
TUNISIAS PRESIDENT: Béji Caïd Essebsi.Vis mer

Tunisia må få støtte nå

Tunisia klarte en overgang til demokrati som er verd å beundre.

Meninger

I 2011 tente «jasmin-revolusjonen» i Tunisia en flamme av håp som snart spredte seg utover den arabiske verdenen. Den begynte med at en fattiggutt, en gateselger, helte bensin over seg og tente på, i en protest mot å bli plaget av myndighetene. Han betalte med sitt liv, men utløste en revolusjon som styrtet landets korrupte diktatur.

Tunisia gjennomgikk etterpå mange vansker, men klarte en overgang til demokrati som er verd å beundre. Revolusjonens verdier om folkestyre, rettsstat, et skille mellom stat og religion, de grunnleggende frihetene og menneskerettighetene ble skrevet inn i Grunnloven. I de første valgene etterpå, i fjor, valgte man president og nasjonalforsamling i frie valg, som ga landets første vanlige regjering etter revolusjonen.

Det enestående ved Tunisia er at her har det islamske partiet Ennahda valgt å arbeide innenfor en sekulær stat og samarbeide i regjering med det liberale og sekulære partiet Nidaa Tounes. I andre arabiske land, hvor opprør fulgte i kjølvannet av «jasmin-revolusjonen», sprakk samarbeidet mellom liberale og islamister og det endte i ulike grader av riktig ille.

Tunisia står igjen som det eneste forbildet for demokratiske krefter i andre arabiske land, og nå er dette regimet under væpnet angrep fra krefter som vil rive det ned og gjøre det til et mislykket mellomspill i historien. Derfor er det så overmåte viktig hva som nå skjer videre politisk i vesle Tunisia.

Med drapene på utlendinger i nasjonalmuseet kommer mange til å frykte å dra til landet, det som ganske sikkert ville ha vært det aller beste virkemiddelet til å støtte opp om tunisiernes demokrati. Og de fortjener i sannhet støtte i sin forsvarskamp for revolusjonens landevinninger.

Ikke minst Europa må se sitt ansvar for å hjelpe det nye og ennå svake demokratiet, men samtidig vokte seg vel for å blande seg inn på en måte som kan gjøre landets ledere til skyteskiver som tjenere for utlandet, lik den falne diktatoren Zine El-Abidine Ben Ali.

«Jasmin-revolusjonen» begynte som et sosialt opprør og fortsatte som et politisk. Demokratiet kan undergraves hvis europeere nå ikke våger å feriere i landet og økonomien går inn i krise. Derfor trengs kloke hjelpetiltak.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook