BRUDD: Rached Ghannouchi, lederen for partiet Ennahda, synger den tunisiske nasjonalsangen etter å ha vunnet landets første frie valg i 2011. Nå bryter partiet med politisk islam og vil ha et klart skille mellom politikken og moskéen. Foto: REUTERS / Scanpix / Zohra Bensemra
BRUDD: Rached Ghannouchi, lederen for partiet Ennahda, synger den tunisiske nasjonalsangen etter å ha vunnet landets første frie valg i 2011. Nå bryter partiet med politisk islam og vil ha et klart skille mellom politikken og moskéen. Foto: REUTERS / Scanpix / Zohra BensemraVis mer

Tunisias islamister vil skille politikk fra moské

Ennahda, det største partiet i parlamentet i Tunisia, bryter nå med politisk islam og erklærer seg som et muslimsk og demokratisk parti, som vil skille politikk og religion.

Kommentar

Igjen skiller Tunisia seg ut i den muslimske og arabiske verden, som det har gjort etter «Jasmin-revolusjonen» i 2011, det eneste lyspunktet fra «Den Arabiske Våren». Ennahda, som har stått nær Det Muslimske Brorskapet og vært regnet som et islamistisk parti, foretar et oppsiktsvekkende politisk-religiøst linjeskifte under sitt landsmøte, som åpner i dag, fredag, og varer til søndag. Partiet vil nå erklære seg som et «sivilt» politisk parti, og ordet «sivilt» i denne sammenhengen må forstås omtrent som «sekulært».

Etter Revolusjonen i 2011 og Grunnloven fra 2014 har politisk islam tapt sin «berettigelse», forklarer partilederen, Rached Ghannouchi, en 74 år gammel lærer i islamsk filosofi, som kom tilbake til Tunisia etter revolusjonen etter et langt eksil. Et hovedpunkt under partiets landsmøte blir å diskutere forholdet mellom politikk og religion.

- Vi slår fast at Ennahda er et politisk parti, demokratisk og sivilt, som viser til verdiene i de muslimske og moderne sivilisasjonene. Denne henvisninga finnes også i Grunnloven fra 2014, som gjenspeiler denne blandede, doble, forståelsen av moderniteten og identiteten. Vi går i retning av å bli et parti som holder seg utelukkende til politikk, sier Ghannouchi i et intervju med den franske avisa Le Monde.

For de som har fulgt Ennahda etter revolusjonen, har dette vært under utvikling gradvis. I arbeidet med Grunnloven frafalt partiet kravet om å innføre sharia-lover, noe som falt ytterliggående islamister tungt for brystet. Også partiets kvinnesyn har endret seg.

I den islamske verden står Ennahda med dette nokså aleine. Partiet står ganske ensomt fram som et sekularisert parti med muslimsk verdigrunnlag. Det kan minne om Kristelig Folkeparti i Norge eller de kristelig-demokratiske partiene i Europa.

- Det vi sier er at man må klart skille mellom politisk og religiøs virksomhet. Stedet for politisk virksomhet er ikke moskéen. Moskéen er et sted hvor folket samler seg, det er derfor ikke grunn til å bruke stedet for virksomheten til ett, eneste parti. Vi vil at religionen skal være et element som samler og ikke splitter tunisierne. Derfor vil vi ikke at en imam skal være en leder, ikke engang medlem, av noe politisk parti. Vi ønsker et parti som snakker om dagligdagse problemer, om livet til familiene og personene, og ikke et parti som snakker til dem om den siste dommen, om paradis og så videre. Vi ønsker at religiøs virksomhet skal være fullstendig uavhengig av politisk virksomhet. Det er veldig bra for politikerne, fordi da kan de ikke mer anklages for å misbruke religionen for å nå politiske mål. Og det er veldig bra for religionen, fordi den da ikke kan bli et gissel i politikken, misbrukt av politikerne, uttaler Rached Ghannouchi foran landsmøtet.

Ennahda ble det største partiet i Tunisia i valget i 2011, det første frie valget i landets historie. Partiet hadde regjeringsmakt. I valget i 2014 gikk det sosialliberale, noen sier sosialdemokratiske, partiet Nidaa Tounes forbi. Men etter noen utmeldinger i rekkene til Nidaa Tounes tidligere i år er Ennahda igjen det største partiet i parlamentet.

Under diktaturet var politisk islam et svar på to utfordringer, først og fremst diktaturet og dernest mot ekstremistisk sekularisme, framholder Ghannouchi. Men revolusjonen gjorde ende på begge deler. Grunnloven har satt grenser både mot ytterliggående sekularister og ytterliggående religiøse.

- Derfor er det ingen berettigelse for politisk islam i Tunisia. Dessuten, begrepet politisk islam har blitt ødelagt av ekstremismen som drives fram av al-Qaida og DAECH. Derav kommer det nødvendige i å vise forskjellen på det muslimske demokratiet, som vi står for, og den islam som de ytterliggående hellige krigerne forfekter og som vi vil ta lengst mulig avstand til, sier Ghannouchi.

Han bruker den arabiske forkortelsen DAECH for Den Islamske Staten (IS).

Da Tunisia i 2015 ble rammet av to terrorist-angrep, mot nasjonalmuseet Bardo i Tunis og mot badestedet Sousse, skrev Ghannouchi en kronikk som kraftig fordømte de ytterliggående islamiskene som sto bak. «Moderate muslimer og sekulære forente mot terrorismen i Tunisia!» var hans overskrift.

Rached Ghannouchi oppsummerer partiets utvikling på dette viset:

- Vi går ut av politisk islam for å gå inn i det muslimske demokratiet. Vi er muslimske demokrater som ikke lenger gjør krav på politisk islam.

Tunisia er det lille demokratiske håpet fra «Den Arabiske Våren» som ikke har sluknet. Etter en masse vansker i overgangen kan landet ennå være et forbilde for de opprørerne som har tapt i andre arabiske land. Nå kan Ennahda vise en vei som forener muslimer med demokrati og rettsstat.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook