NOBEL: Fredsprisen til Tunisias nye demokrati.
NOBEL: Fredsprisen til Tunisias nye demokrati.Vis mer

Tunisias utfordringer

Tunisia ber om og bør få hjelp.

Meninger

Fredsprisen som tildeles i Oslo rådhus i dag er fortjent, og vi mener Nobelkomiteen har gjort et godt valg. Men prisen gir også et bilde på de store utfordringene som Tunisia står overfor. Kvartetten hedres for å ha grepet inn som meklere da landets folkevalgte, de første i et fritt valg, ikke var i stand til å samle seg om landets beste og enes om å gi folket en ny grunnlov. Jasmin-revolusjonen var i ferd med å bryte sammen på grunn av politisk splid.

Det er ikke så overraskende fordi ulike grupper hadde helt ulike grunner til å velte det gamle regimet og helt ulike mål for et nytt samfunn. Grunnlovsarbeidet foregikk i en kryssild hvor islamister sto mot sekulære, høyre sto mot venstre og de konservative var også delt mellom islamister og sekulære. Kvartettens innsats med å få i stand en dialog og gryende politisk modenhet blant de folkevalgte, samt skremmende advarsler i nærområdene, brakte etter hvert fram vilje til forlik for å redde revolusjonens frukter. Islamistene ga avkall på «islamsk» og de sekulære på «sekulær», og så samlet de seg om en «sivil» stat i grunnloven.

Tunisia har klart en politisk overgang til demokratiet, men det var så vidt det bar. Framover må grunnloven gjennomføres med omfattende ny lovgiving for å sikre de frihetene som den inneholder, og for å skape en rettsstat.

Nå gjenstår en sosial og en økonomisk overgang for å oppfylle revolusjonens hovedkrav om arbeid og verdighet. Dette er de fire lederne i Kvartetten smertelig klar over, uttrykte de under en pressekonferanse i Oslo i går, og de er rede til å bidra. Store grupper er uten arbeid eller undersysselsatte, store deler av ungdommen er utstøtte, uten noe håp om arbeid. De var disse siste som, bokstavelig talt, antente revolusjonen. For å gjøre noe med dette må den gamle økonomiske eliten være villig til innrømmelser. Næringslivet er representert i Kvartetten og kan der vise ansvar.

Så er Tunisia truet av «hellige» krigere som med væpnede angrep har forsøkt å ødelegge demokratiet, og disse kreftene har god grobunn i nabolandet Libya. Kvartetten ser røttene til dette i utbredt fattigdom og utstøting fra arbeidslivet. Til alt hell har landet et stort islamistisk part som har vist seg å være reformistisk og forsonlig; det kan bidra til å lede opprørske unge bort fra skytevåpen og sprengstoff.

Tunisia ber om og bør få hjelp. Blant ruinene av Kartago bør ikke det nye Tunisia ødelegges.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook