Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

Tunisias utfordringer

Tunisia ber om og bør få hjelp.

NOBEL: Fredsprisen til Tunisias nye demokrati.
NOBEL: Fredsprisen til Tunisias nye demokrati. Vis mer
Meninger

Fredsprisen som tildeles i Oslo rådhus i dag er fortjent, og vi mener Nobelkomiteen har gjort et godt valg. Men prisen gir også et bilde på de store utfordringene som Tunisia står overfor. Kvartetten hedres for å ha grepet inn som meklere da landets folkevalgte, de første i et fritt valg, ikke var i stand til å samle seg om landets beste og enes om å gi folket en ny grunnlov. Jasmin-revolusjonen var i ferd med å bryte sammen på grunn av politisk splid.

Det er ikke så overraskende fordi ulike grupper hadde helt ulike grunner til å velte det gamle regimet og helt ulike mål for et nytt samfunn. Grunnlovsarbeidet foregikk i en kryssild hvor islamister sto mot sekulære, høyre sto mot venstre og de konservative var også delt mellom islamister og sekulære. Kvartettens innsats med å få i stand en dialog og gryende politisk modenhet blant de folkevalgte, samt skremmende advarsler i nærområdene, brakte etter hvert fram vilje til forlik for å redde revolusjonens frukter. Islamistene ga avkall på «islamsk» og de sekulære på «sekulær», og så samlet de seg om en «sivil» stat i grunnloven.

Tunisia har klart en politisk overgang til demokratiet, men det var så vidt det bar. Framover må grunnloven gjennomføres med omfattende ny lovgiving for å sikre de frihetene som den inneholder, og for å skape en rettsstat.

Nå gjenstår en sosial og en økonomisk overgang for å oppfylle revolusjonens hovedkrav om arbeid og verdighet. Dette er de fire lederne i Kvartetten smertelig klar over, uttrykte de under en pressekonferanse i Oslo i går, og de er rede til å bidra. Store grupper er uten arbeid eller undersysselsatte, store deler av ungdommen er utstøtte, uten noe håp om arbeid. De var disse siste som, bokstavelig talt, antente revolusjonen. For å gjøre noe med dette må den gamle økonomiske eliten være villig til innrømmelser. Næringslivet er representert i Kvartetten og kan der vise ansvar.

Så er Tunisia truet av «hellige» krigere som med væpnede angrep har forsøkt å ødelegge demokratiet, og disse kreftene har god grobunn i nabolandet Libya. Kvartetten ser røttene til dette i utbredt fattigdom og utstøting fra arbeidslivet. Til alt hell har landet et stort islamistisk part som har vist seg å være reformistisk og forsonlig; det kan bidra til å lede opprørske unge bort fra skytevåpen og sprengstoff.

Tunisia ber om og bør få hjelp. Blant ruinene av Kartago bør ikke det nye Tunisia ødelegges.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media